Go to Top

cCHANGE Challenge: Anne Karin Jortveit

Anne-Karin-Jortveit

Anne Karin Jortveit

Min cChallenge: 30 dager x 30 kroner

Jeg heter Anne Karin, og er billedkunstner og sporadisk skribent. Jeg er langt over middels opptatt av tekstil. Kunsten min beveger seg i spennet mellom tradisjon og eksperiment. For tiden handler det mye om håndverk som spinning og plantefarging. Å arbeide med hendene, og med ideer og prosesser som inkluderer og respekterer den levende naturen, er en viktig drivkraft for meg.

Jeg bor sammen med mannen min Bj√łrn og hunden¬†Molly i g√•avstand fra √ėstmarka i Oslo. Hver v√•r starter jeg alt for¬†
mange hageprosjekter, og ender stort sett opp med nabolagets mest kaotiske hageflekk.

Del dette

facebook_icontwitter_iconlinkedin_icon

Dag 30: Hvordan endte det?

På den trettiende dagen var det klart for endelig opptelling: Syttifirekroner. Jeg tror jeg avrunder denne måneden med å slippe disse siste myntene ned i en sort gryte i Oslo sentrum i morgen.

portemone dag30

Dag 28: Sår hals og en one-liner

I går. Sentrum Scene. Mastodon. Snakk om å få blåst juleferien inn!

Konsertbilletten ble kj√łpt tidligere i h√łst, men i lomma l√• en liten myntskatt til bruk for kvelden. Det er ikke alltid mengden det kommer an¬†p√•, noe av lommerusket ble med hjem og ble sl√•tt sammen med dagens¬†kvote. Det tar p√• √• gi seg i kast med /prog metal/. Med andre ord: Jeg¬†er blitt sylte forkj√łla og m√•tte g√• til innkj√łp av en dose halslindrende¬†remedier.

Idet jeg snart kan t√łmme siste myntglasset, kom jeg til tenke p√• en¬†one-liner som har v√¶rt mye brukt i aktivistiske h√•ndarbeidsmilj√łer: “Our¬†turning to craftwork is a refusal” (Faith Gillespie). Siden jeg er en¬†h√•ndarbeidsnerd selv, har jeg stor sans for mange av metodene til¬†bekjennende /craftivists/ (craft+activism). De ser p√• det √• skape med¬†hendene som et spr√•k og som grunnlaget for √• v√¶re samfunnsengasjert —¬†det v√¶re seg milj√ł og b√¶rekraft eller protest mot masseindustriell¬†produksjon.

Selv om prosjektet mitt har hatt mye av overskuddsleken i seg, jeg som¬†ellers er privilegert og har alle behov dekket (mat p√• bordet, f√łtter¬†som m√łter behagelig gulvvarme p√• badet hver morgen, mennesker og dyr jeg¬†bryr meg om rundt meg, egen husn√łkkel og et arbeid jeg aldri i livet¬†ville byttet ut med noe annet), har det samtidig f√•tt meg til √• kjenne¬†p√• en frydefull opplevelse av √• si nei til forbruk. Som om det er jeg,¬†med mine 30 kroner pluss minus, som har makt. Jeg kan bare “g√• forbi” om¬†jeg vil. Det har v√¶rt mange dager i l√łpet av denne m√•neden som har v√¶rt¬†kj√łpefrie. Jeg har v√¶rt b√•ret fram av en slags “refusal”.

Jeg er ikke sikker på hvordan jeg kan ta denne erfaringen til et annet plan i tiden som kommer, men jeg er sikker på at det iallfall kan bli et kunstprosjekt om jeg vil.

Dag 24: Luksusproblem

Portemoneen er n√• s√• full av sm√•mynt at jeg ikke en gang klarer √• lukke ¬†den. Jeg tar derfor med meg en liten h√•ndfull n√•r jeg drar hjemmefra, og ¬†lar resten ligge igjen i dagens glass. Enda jeg kj√łpte (enda) en liten ¬†blomstergave her forleden, bruker jeg ikke opp pengene. Det rare er at jeg sparer heller ikke.

Jeg har simpelthen kommet i kontakt med mitt eget personlige forbruk slik det var. Selv om jeg ikke anser meg selv for å være storforbruker, har jeg nok hatt en noe tåkelagt forbrukssone. Denne måneden er derimot all pengebruk transparent. Jeg har full oversikt, og begynner paradoksalt nok å bli litt glad i dette regelstyrte regimet. Det hadde jeg ikke trodd fullt og helt på forhånd!

Heldigvis har jeg ikke opplevd noe uforutsett som kunne veltet alle myntglassene. Vel, utenom at min mann betimelig minnet meg på at han ennå ikke fått fjorårets julegave.

Jeg gav ham et restaurantbes√łk. N√• som √•rets jul n√¶rmer seg med¬†stormskritt s√• b√łr vel, i anstendighetens navn, denne gaven v√¶re innl√łst¬†f√łr neste runde. Men, inspirert av dette prosjektet kan jeg jo alltids¬†si at √•rets julegave er fjor√•rets julegave… PLUSS dessert.

Dag 19: Ingen vei utenom

¬†“Kontakt personalet”, sa utl√•nsautomaten p√• Deichmanske bibliotek, og nektet √• l√•ne ut boka jeg stod med i h√•nda. Det viste seg √• v√¶re gammel gjeld. B√•de undertegnede og hennes bibliotekarmann er notorisk glemsomme p√• leveringsdatoer, men kravet m√•tte innfris der og da, for denne boka skulle bli med hjem. Slik forsvant nesten to dagsbudsjetter inn i bibliotekets kassaapparat. Ja, s√• var det blomstergaven jeg kj√łpte i helga. Jeg fortviler ikke, det er penger igjen.

Jeg begynner virkelig √• kjenne p√• at det er en slags frihet i rammen jeg har gitt meg selv. I stedet for √• g√• til innkj√łp av ting og greier jeg mener jeg trenger (vanligvis mener jeg dette spesielt sterkt om kunstmaterialer), har jeg aktivt begynt √• kartlegge hva jeg faktisk har. Det har hendt at jeg har glemt √• ta med portemoneen ut.

I morgen skal jeg p√• kaf√©m√łte, med klirrende mynt. Dette prosjektet rommer faktisk b√•de hverdag og litt fest. Det holder med en dagens kaffe, tenker jeg.

19_dagens_glass kopi

Dag 15:¬†“Uten tittel”

og kunsten √• gj√łre ingenting koster ingenting

Bilde 1: Molly på morgenen

bilde1_Mollypåmorgenen kopi

Bilde 2: Molly litt senere på morgenen

bilde2_Mollypåmorgenen

Bilde 3: Ble slettet, for deprimerende, et helt gulv fylt av gamle kunstkataloger og utstillingsinformasjon, artikkelkopier, kladdeb√łker, seminarnotater, diverse korrespondanse med mer og enda mer.

Mennesket har bestemt seg for √• rydde i alle papirer og kaste det meste¬†hun har samlet p√• de siste ti √•rene (i tilfelle det skulle komme til nytte “kunstfaglig sett…”).

Hunden gj√łr det hunden pleier √• gj√łre; sove, v√•kne og gjespe, strekke¬†seg, sove litt mer, gjespe igjen (i halvs√łvne), snu seg, sove enda mer.

Mennesket tenker at det hun har satt i gang kommer til å ta hele dagen. Kanskje flere dager.

Hunden st√•r ved d√łra og tar med seg mennesket ut p√• en oppfriskende tur.¬†Portemon√©fritt.

Dag 14:¬†Oppgj√łrets time

Det kommer en dag i en kvinnes tilv√¶relse da for eksempel sjampo ¬†og/eller lotionflaska er tom. Jeg teller myntene mine og ser at jeg har¬†nok til begge deler. Siden jeg n√• er i en bevisstgj√łringsprosess, bestemmer jeg meg for √• ta en ekstra titt i skapet under vasken p√•¬†badet. I det daglige kommer jeg som regel ikke lenger enn til flaskenes¬†frontlinje. Men bakom, i halvm√łrket, har det liksom vokst seg til. Vokst¬†seg veldig til. Jeg kj√łper rett og slett nye produkter f√łr de gamle er¬†brukt opp. Jeg g√•r lei av det jeg har, jeg vil pr√łve noe nytt eller jeg¬†husker ikke hva jeg har og kj√łper mer siden jeg allerede er ute og¬†handler. Og s√• videre. I alle disse nedst√łvete flaskene, tubene og¬†glassene er det masse igjen. Det lukter til og med greit av det meste.

Portemoneen forblir lukket … i dag ogs√•.

ut av skapet kopi

Dag 13: Hverdagens gråtoner

Lavt blekkniv√• annonserer skriveren min og leverer meg et ark med¬†uleselig innhold. Etter rask hoderegning og et blikk ned i portemoneens¬†mange kronestykker, konkluderer jeg at patronshopping for tiden er¬†utelukket. Lettere febrilsk l√łfter jeg p√• bunkene rundt skrivebordet.¬†Jeg har et vagt minne om at jeg kj√łpte inn litt ekstra – klok av skade¬†etter at skriveren en gang gikk tom fem minutter f√łr noe veldig viktig¬†skulle v√¶re ferdig. Og hva finner jeg under 2013 kalenderen min (kjekt √•¬†ha): En sort blekkpatron i u√•pnet eske! Halleluja. Det blir lystige¬†sorthvite utskrifter framover. Ser ut til at jeg m√• tr√• til med litt¬†ekte h√•ndkolorering p√• julebrevene i √•r.

Anne karin 13 kopi

Dag 10: Et par bussbilletter, to hjelpende hender og et ord

Denne helga bidrar jeg med praktisk hjelp, og de eneste gangene jeg har tatt fram portemoneen er på vei inn i busser. Et ord har dukket opp de siste dagene. Det komplekse ordet velferd. Kanskje fordi prosjektet mitt også er en slags bevegelse eller rytme, begynte jeg å tenke på at jeg kan dele ordet i to: vel ferd. Jeg tror dette kan bli et bærende bilde for meg i denne tolvte måneden.

Dag 7: På den sjuende dagen skeiet hun ut

Kunstnernes Hus, Oslo Kunstforening, Museet for samtidskunst… Undertegnede og en kollega/venn har hatt faglig p√•fyll. Etter en slik kunstrunde trengs det p√•fyll av mer spiselig og drikkelig art. Kaffe og kake kostet meg nesten en tiendedel av hele m√•nedsbel√łpet (!) Portemon√©en er lettere slunken, men det smakte fortreffelig.

Anne Karin dag_7

Dag 5: Heder og verdighet

Innerst i en skuff, i det m√łrkeste hj√łrnet ligger de. Sammenkr√łllet under vekten av andre tekstiler. Gjemt og glemt. Lommet√łrkl√¶rne.
Dette begynte jeg √• tenke p√•, der jeg stod med en rasende billig pakke¬†papirlommet√łrkl√¶r i h√•nden.¬†Men jeg trengte akutthjelp, og slik gikk en tredjedel av dagens¬†portemon√©innhold. Med en halv liter, m√•-ha til kaffen p√• atelieret,¬†lettmelk, forsvant over to tredjedeler.

En gang i tiden ble lommet√łrkl√¶r stivet og str√łket, og gjerne brettet¬†til en perfekt trekant. Det var stas √• ha dem med seg og p√• seg.

Selvf√łlgelig! Og s√• sm√• som disse t√łystykkene er tar de ikke plass i ¬†vaskemaskinen, og man beh√łver slettes ikke stryke.¬†Det holder √• folde dem verdig sammen, og legge dem klar til bruk igjen.¬†Jeg har gjenfunnet noen unnselige, men likevel viktige tekstiler. Og¬†funnet fram en tomflaske til melk…fra kj√łleskapet.

Anne Karin lommet 1 kopi

Anne Karin etter kopi

Dag 3: Lyset gikk!

Jeg m√•tte bytte ei lysp√¶re p√• atelieret. Hele dagens kvote gikk med.¬†Det aner meg at jeg vil komme til √• tenke nytt om innkj√łpene mine heretter.

Dag 2: Dagens glass

Jeg drar nå ut i verden med dagens pengebeholdning. Jeg har funnet fram en liten portemoné (fint ord!). Den vil jeg bruke i tiden som kommer. Den vanlige lommeboka, som svulmer av kvitteringer og diverse fristende bankkort, blir heretter hjemme.

Dagens glass_dag2 kopi

Dag 1: Jeg har flyttet penger i dag

I dag har det g√•tt riktig s√• bra. Jeg har hatt flere deadlines og har ikke hatt tid til butikker. Og jeg kan faktisk gj√łre min f√łrste pengeforflytning. I morgen har dagens glass hele 60 kroner! ¬†

Dag 0: 30 kroner i 30 glass

Den kommende m√•neden har jeg i snitt 30 kroner dagen til personlig forbruk. Jeg kan spare og overf√łre penger, men aldri l√•ne av dager som kommer. Husets faste utgifter og familiens matbudsjett er holdt utenfor. (Det siste styrer forresten mannen min.)

Alt annet, fra kafebes√łk til parfymeriopps√łk, skal dekkes av disse pengene. Om jeg trenger nye sokker, sjampo, skriveblokk, f√•r lyst p√• sjokolade, ta-med-kaffelatte, et glanset blad (guilty pleasure) og s√• videre, m√• jeg foreta valg. Hva trenger jeg, hva kan jeg hoppe over, hva er verdt √• spare til, hva har jeg rett og slett ikke r√•d til? Ikke minst vil jeg, p√• en annen m√•te enn tidligere, glede meg over det jeg velger eller trenger √• bruke penger p√•?

Jeg har lagt 30 kroner i mynt p√• 30 glass og satt dem p√• en hylle. Til sammen den nette sum av 900 kroner. Det ser ut som en blanding av snodig adventskalender og gammeldags sparegris. Denne oppsatsen er visuell og konkret, og jeg er derfor veldig spent p√• hvilke refleksjoner jeg vil gj√łre meg underveis. Hvilke tr√•der vil jeg kunne trekke mellom en slik h√•ndfast ramme og andre aspekter knyttet til forbruk? M√•let er ikke √• v√¶re flink pike og ende opp med myntfylt glass, men √• bruke disse 30 dagene til √• tenke gjennom tingenes tilstand.

Mynthylla