cCHANGE Challenge: Arild Hermstad

Dag 30: Siste dager med kjøttfri cchange

For min del ble den siste dagen av kjøttfrie-hverdager-eksperimentet en verdig avslutning: Julebord hos Framtiden i våre hender med nøttesteik som hovedrett. Mer enn 40 festglade kolleger koste seg med nydelig steik. Det smakte overraskende bra. Retten var til og med vegansk, inkludert saus og rotgrønnsaker til. En god del av de som var på festen hadde smakt det før, og var litt skeptiske etter å ha prøvd å lage det selv. Det er visst ikke helt enkelt. Vi hadde bestilt ferdig vegansk catering, fra en i Tønsberg med mange års erfaring. Julebordet ble perkt på alle måter! Det ble som vanlig litt matrester og dermed ble det nøttesteik på familien til middag hjemme på fredag også. Minstemann hadde allerede spist vegetarpizza, men nøttesteiken falt i smak hos 19-åringen som nå er tilbake i Oslo. Dette ga oss inspirasjon for å forsøke å få det til selv. Kunsten er visst at de ikke må blir for tørt..

Så hva sitter familien igjen med? Både min kone og jeg er fornøyde, dette var veldig enkelt å få til, og vi har lært oss noen nye oppskrifter. Vi har jo ikke spist mye kjøtt før heller, men føler at vi har spist sunnere enn tidligere, til tross for et par dager med lite spennende ferdigmat. Vegisterkaker, nøttesteik, quinoaboller, brokkolisaus, alt slikt har vært ukjente retter for oss. Både dette og tofu istedet for kylling på thai-restaurant blir nå faste rutiner. Men husets fjortenåring er glad for at det er over. Han ser frem til to ting: Bacon og lasagne. Men det blir nok ikke det hver dag, han må nok finne seg i at kjøttfritt er det vanlige, og at kjøtt er en gang i mellom. Vi har jo også oppdaget en del feller som må unngås om du skal være kjøttfri. Best av alt er kanskje at vi har oppdaget at mange naboer og venner syns dette er kult, og at de har vært med på utfordringen med å servere kjøttfrie måltider når vi har vært på besøk. Det er bra og et tegn at det er i ferd med å bli kult å være kjøttfri?

Dag 26: Ikke så kjøttfritt likevel?

Mandagen var det vegetar ferdigmat til middag, soyanuggets og vegokaker fra sommerens harryhandling i Sverige. Sammen med gulrot, potet og løk stekt i ovnen, og ikke minst med Lives hjemmelagde hummus ble det veldig bra. Det var også dagen for å levere tilbake hunden. Vi måtte konkludere med at vi ikke kan definere hun som en del av familien de dagene hun var hos oss. Hun spiste nemlig kjøtt dagen lang. Royal Canin består av svine- og okseproteiner, samt litt annet som jeg neppe ville spist selv. Men kjøtt altså. Jeg ga henne riktignok litt skive med vegansk postei noen ganger, men det aller meste av foret besto av kjøtt. Det er jo litt rart. Husdyr som spiser andre husdyr. Det viser jo at vi mennesker har en del å gå på, det vil si i den grad noen er bekymret for at verden skal gå tom for mat. Det er som kjent ikke mangel på mat som gjør folk sultne eller underernærte. Vi produserer nok, men skulle verden få trøbbel med å matproduksjonen er jo kanskje hundeforet et sted å begynne med å dempe etterspørselen? Ikke aner jeg hvor mye kjøtt verdens hunder setter livs, men det er sikkert en del. Det er jo mulig at kjøttet ikke kan spises av andre, men det høres vel rart ut? En kommentator i den anerkjente avisen The Guardian argumenterer for at det snart er på tide at eiere av hunder og katter tenker seg om, http://www.theguardian.com/sustainable-business/reduce-pets-sustainable-future-cats-dogs. Han bruker som eksempel at to tyske schafærhunder legger beslag på like mye ressurser som en gjennomsnittsinnbygger i Bangladesh gjør i løpet av et år. Hm. . Han har jo et lite poeng, selv om det ikke er mangel på mat som skaper sult, så bidrar matproduksjon, og særlig kjøttproduksjon til enorme og uopprettelige miljøødeleggelser. Dette begynner å bli vanskelig. Har hunden spolert hele bærekraftsprosjektet vårt? Tja, jeg mener vel egentlig nei, vi hadde et hyggelig hundebesøk av en søt valp som var foreldreløs de dagene, og det å endre kosten i fire dager kunne jo vist seg å gjøre det å passe hunden helt uoverkommelig. Det var jo litt annet å passe på også. Men det viser likevel at det å holde seg og familien kjøttfri ikke alltid er lett. Foreløpig tror jeg ikke det er lett å få med folk på at de må kvitte seg med kjæledyrene for å redde planeten. Det er kanskje lettere å kutte ned på kjøttforbruket på hverdager, og kjøre litt mindre bil?

Dag 25: Kjøttfri helg av og med gode venner

Helgen besto stort sett av at vi gikk på besøk, og utrolig nok var det enkelt å unngå kjøtt alle stedene vi var. Laks er riktignok ikke helt riktig fisk siden den er oppdrettet og har en del til felles med kjøtt. Men det var jo helg tross alt. Søndagen fikk vi nydelig spinatpai til lunsj, enkelt å holde seg unna kjøtt da. Til sist var vi på middagsbesøk med juleverksted på søndag. Der ble det servert vegetarmat: pasta med sopp. Veldig godt og helt uten kjøtt. Ikke veldig krevende å være kjøttfri når man har slike gode venner! 

Dag 24: Gjesteblogg 

I dag er min sønn på 19 år gjesteblogger. Han er på en måte med på utfordringen, selv om han bor i Bergen. Men det var inntil han var på ferie i Litauen. Han kom til bake for et par dager siden, og forteller han om hvorfor han var sjanseløs på å holde seg kjøttfri.

Kjøttfri ferie i Litauen?
I nesten et halvt år har jeg bodd på hybel i Bergen. Jeg flyttet hjemmefra i august, men heldigvis har jeg ikke falt for “studentmatfellen”. Noe som betyr jeg har laget og spist middag (nesten) hver dag. Da jeg flyttet hadde jeg bestemt meg for å kutte ned kjøttforbruket – og siden det har jeg nesten sluttet å kjøpe kjøtt. Nesten. Ja, jeg spiser kjøtt, men kun på restaurant (evt McDonalds), på besøk hos andre, eller når jeg er så lat at middagen bare blir mikrobølgeovnsmat. Allikevel kan man sannsynligvis klare å telle alle gangene jeg har kjøpt kjøtt med to hender.

Ehem… Jo, det var før jeg dro til Litauen. Jeg tilbrakte seks dager i landet som var først til å erklære seg uavhengig fra Sovjetunionen. Og i løpet av de seks dagene kan det tenkes at jeg spiste like mye kjøtt som resten av halvåret til sammen.

Sånn kan nemlig en typisk middagsmeny i Bergen arte seg:
Dag 1 – Fiskeburger
Dag 2 – Couscous med kikerter (og det som måtte befinne seg i kjøleskapet)
Dag 2 – Potetomelett
Dag 3 – Fiskepinner og ovnsbakte rotgrønnsaker
Dag 4 – Bønne- og linsesuppe
Dag 5 – Lasagne
Dag 6 – Rester

Dette spiste jeg i Litauen:
Dag 1 – potetpannekaker med kjøtt og smør
Dag 2 – hvetebakst med kjøtt inni
Dag 3 – potetomelett med surkål (ikke en helt optimal smakskombinasjon)
Dag 4 – rødbetsuppe og pizza norvegiška
Dag 5 – poteter, surkål og røkte pølser
Dag 6 – cepelinai (“raspeball” fylt med kjøtt, rømme og smør)

Altså, fra omtrent én kjøttmiddag i uka til svimlende fire (skrekk og gru, jeg nærmer meg forbruket til en normal norsk familie). Og nå snakker vi bare middager. I tillegg kommer de andre måltidene i Litauen. Så mye kjøtt ble det, at jeg ikke gikk én dag i “regnets rike” uten kjøtt.

Hvordan kan dette ha seg? I mitt forsvar har jeg laget en liste over hvorfor:

1. Tradisjonsmat
Litauisk tradisjonsmat ligner mye på norsk. Potet, fett og kjøtt er hovedingrediensen i mange av rettene. Men i motsetning til Norge er det lite fisk – iallfall ikke i Vilnius. Heldigvis har de en slags erstatning for fisk – nemlig sopp. De er så glad i sopp at de til og med har et eget verb for “å plukke sopp”. Allikevel, jeg fikk inntrykk av at kjøtt dominerte. Og er man en turist som interesserer seg for lokal mat (eller er på besøk hos noen som er halvt litauisk, som meg) blir det mye kjøtt.

2. Språk
Det er ikke alltid lett å forstå hva som egentlig er i maten du kjøper. En dag gikk vi på en liten dagligvarehandel og kjøpte lunsj, og jeg plukket med meg et slags trekantet wienerbrød til dessert. Etter å ha spist noen utrolig fuktige wraps med tunfisk (hva er egentlig etisk verst, tunfisk eller kjøtt?) skulle jeg til å sette tennene i desserten. Og den var selvfølgelig fylt med kjøtt. Der røk den kjøttfrie dagen.

3. Priser
I Norge er det mye penger å spare på å bytte ut kjøttdeigen i taco med bønner (tror jeg iallfall). Og velger du økologiske bønner koster det bare et par kroner ekstra. I Litauen er det derimot norske priser(!) på bønner og kikerter (om du finner dem). Kjøtt kan du derimot kjøpe til en brøkdel av norske priser. For en “fattig” student er det derfor fristende å gå for de røkte pølsene istedenfor å kjøpe bønner til maten. Vegansk ferdigmat (som du finner i noen butikker i Norge, for eksempel soya-nuggets eller falafel) var ikke til å finne (evt var den gjemt bort blant kjøttdeigen).

Litt forbehold må jeg ta – jeg var kun i Litauen i en uke. Det er aldri lett med mat i land der kassadamene ikke kan engelsk, og overskriften på innlegget kunne derfor like gjerne vært “kjøttfri i et fremmed land.”

Hadde jeg virkelig gått inn for å være kjøttfri, hadde jeg nok klart det. Men jeg måtte kanskje betalt litt mer for maten, og jeg hadde nok ikke fått smakt på så mye lokal mat. Noe fint kan jeg også rapportere: I motsetning til Norge er det lite kjøtt som går til spille i Litauen. Du får kjøpt både klover og ører på butikken, eller grisehjerte for den saks skyld. Og det er fryktelig billig så klart.

Til slutt vil jeg trekke fram en av de kjøttfrie perlene vi ble servert på Cili Pica (litauisk Peppes Pizzaen) – Pica Norvegiška eller pizza norvegese:

Burde være unødvendig å si, men det smakte ikke spesielt norsk. Poteter hører simpelthen ikke hjemme på pizza. Vi ble enige om at pizza grandiosa ville vært langt norskere, men ikke på langt nær så godt.

Dag 23: Lunsj med Snøhætta

Lunsj på arkitektkontoret Snøhætta i dag! Jeg var litt redd for at det skulle bli vanskelig å velge kjøttfritt, men tok helt feil. Nydelige salater, sauser, alt med en forklaring om hva som var i, typisk linser, bønner, etc. Herlig hjemmebakt brød som tilbehør. Det eneste med kjøtt var elgburgere, som så ganske gode ut, men jeg styrte unna. Elg er jo på en måte ok: Selv om dyret raper metan er det ikke mennskeskapte utslipp, så spiser du elgkjøtt er du egentlig ganske miljøvennlig, selv om du ikke er veggis. Vi var invitert til noen venner på Bøler til middag fredagskvelden, og jeg var jo litt urolig for at hele familien kom til å måtte spise salat. Men det gikk bra! De hadde lest bloggen og visste om utfordringen. Dermed ble det servert pai, to av tre var helt kjøttfrie. Til forrett var det kjempegode vårruller uten kjøtt i. Nydelig salat til også! Det ble en veldig hyggelig kveld. Dermed klar for en ny helg, meg nye sosiale treff, pepperkakebaking med middag på lørdagen, og julelunsj og deretter middag et annet sted på søndag. Neppe utsikter til kjøttfrie helgedager akkurat…

 
Dag 22: Fisk uten kjøtt

En nokså enkel og grei middag i dag. Fiskeboller fra Lofoten helt uten kjøtt i. Ellers standard lønsj for hele familien. Vi fikk besøk om kvelden; og hunden Ally ble tatt opp som familiemedlem for helgen.

Dag 21: Sopa negra, bønner til lunsj og middag

Seminar hjemme for ledergruppen i Framtiden i våre hender, den beste ledergruppen jeg kan tenke meg! Veldig bra gjeng, så det å lage en velsmakende lunsj er en selvfølge. Litt planlegging i forkant gjorde det enkelt å lage en bønnesuppe, en “sopa negra» slik den lages i store deler av Latin-Amerika. Sorte bønner er hovedingrediens, jeg må innrømme at jeg kjøpte de på boks fra S&W, men de smaker veldig bra. Med litt hvitløk, chili, løk og tomater som stekes først og deretter koke bønner med en del ekstra vann en god stund, så hive oppi et par egg, og servere med fersk koriander, rømme, salsa og tortillachips, og vips så faller det i god smak. Min kone er på kjøttfritt julebord i kveld, så det blir middag for to. Anders og jeg går for tortillas med ost, bønner, salat, m.m. Det fungerer bra, han innrømmer at han liker bønner ganske godt. Selv kjenner jeg at jeg har spist kanskje litt mye bønner i dag, men det går greit, faktisk. Kveldsmat blir to små skiver med økologisk peanøttsmør kjøpt på Friends fair trade. Inneholder kun peanøtter og litt havssalt. Har hørt at det er veldig sunt!

Dag 20: Blomkål igjen

Dagens middag ble blomkålsuppe. Jeg kom litt senere enn min kone og klarte ikke å forhindre at det ble blomkål som hovedingrediens tredje gangen på seks dager. Men det gikk fint, det smakte veldig bra, også tenåringen likte det. Vi hadde bra tilbehør i form av Crostini, noe krutongaktig italiensk med hvitløk og persille. Bra! Til kvelds spiste jeg hjemmelaget brød med en veganpostei, tror den inneholder noen mineraler som jeg sikkert har godt av. Men ingen andre i familien vil ha. Er jo bittelitt usikker på om fjortenåringen egentlig får det han trenger Men han drikker jo melk og får i seg egg, ost og litt fisk av og til, så det går jo helt fint! Personlig tror jeg frykten for at man ikke får i seg det man trenger når man reduserer kjøttinntaket er overdrevet. Er du veganer er det jo selvsagt annerledes. Forøvrig hadde jeg et møte med en forsker tidlig på dagen, riktignok om et helt annet tema. Vi kom likevel inn på kjøtt, og hun spiser ikke kjøtt overhodet. Jeg er imponert. Men hun prøvde seg som veganer en periode, og med tre barn fant hun raskt ut at det ikke lot seg gjøre. Hun ga opp etter to-tre dager. Så en skikkelig «cchallenge” ville være å leve på vegansk kosthold en uke eller to. Men det får bli neste gang….

Dag 19: Litauen, ikke for veggiser

Endelig en helt kjøttfri dag! Det går fint med pålegg uten kjøtt i matpakken til tenåringen. Han får med seg en Skyr med kornblanding til og en skive. For min del er salat til lunsj en slager, nesten så jeg savner det når det er helg. Min kone lager dessuten en deilig salat til middag: kokte egg, stekt squash, hjemmelagde krutonger av sivgermors hjemmelagde grovbrød, kikerter, en god dressing og en del annet snadder fra planteriket, gjør oss mette alle tre. Vi handler på kvelden, men uten en særlig god plan. Så hva uken vil bringe er litt uklart, men kjøtt har vi uansett ikke kjøpt. Vår eldstesønn i Bergen er ikke i Bergen, han besøker en venninne i Litauen. Derfra beretter han om at kjøttet koster omlag en fjerdedel av det det koster her hjemme, mens proteinrike grønnsaker har norske priser. Økologisk mat er nesten ikke å få tak i, og det koster mer enn i Norge. Med lønnsnivået i Litauen er konklusjonen klar: det er enda vanskeligere å leve miljøvennlig i Baltikum enn her hjemme. Jaja. Det er nok av folk i verden som nok har vaner som må endres. Jeg får enn så lenge konsentrere meg om det jeg kan gjøre noe med.

Dag 18: Bacon og fisk igjen 

Ny fin dag på ski. Vi skal spise lutefisk, det er også Gudbrandsdalsmat. Svigermor er igjen ansvarlig for et måltid som blir veldig bra. Men 14-åringen får gjennom sitt ønske: Siden vi ikke spiser kjøtt på hverdagene har han ønsket seg yndlingsretten i helgen: spaghetti carbonara. Det får han, og er ganske fornøyd. Lutefisk er han jo ikke klar for. Svigermor har forresten endret litt på lutefisken, tidligere serverte hun med lefse og poteter til, men etter at hele storfamilien var på Stortorvets gjestgiveri for et par år siden, har hun utvidet tilbehøret med både ertestuing og, ja, selvfølgelig, du gjettet riktig: bacon. Dermed ble det kjøtt i dag også. Men det er rett som svigermor sa: lutefisksmaken blir borte når du serverer med bacon. For min del kan vi altså sløyfe bacon neste gang. Ja til ekte tradisjoner, bort med tullet om at man trenger bacon til fisk. Slutt med det.

Dag 17: Kjøtt til frokost, lunsj og middag

Da ble det helg og julefering på forskudd med svigerfar og svigermor på fjellet på Skeikampen. Skitur før frokost i strålende sol var ganske fint! Frokosten ble ikke helt kjøttfri, må innrømme at det ble et par lefsebiter med sylte og sennep. Så tok min kone og jeg en lang skitur, og spiste smultringer til lunsj. Ikke helt vegetarisk det heller, men vi visste jo at vi ville få svineribbe til middag, så det spilte ingen rolle. Maten ble servert slik det er tradisjon i Nord-Gudbrandsdalen, rikelige mengder og gjentatte oppfordringer om å forsyne seg rikelig. Siden vi skal feire jul i Bergen i år, var jo dette på en måte julemiddagen sammen med svigermor og svigerfar. Maten var fantastisk god, med ordentlig surkål laget fra bunnen av, rosenkål og poteter. Medisterkaker, julepølser og selvsagt ribbe hvor svoren er perfekt sprøstekt. Ribbe med litt lefse og sennep til er ganske godt. Alle er fornøyde, men jeg har selvsagt spist for mye. Samme dag ble jeg imidlertid intervjuet i Vårt land om familiens kjøttfrie utfordring, knyttet til denne saken, http://www.vl.no/samfunn/klimaet-ryker-uten-nye-matvaner-1.303952. En ny rapport fra England sier at vi alle må endre våre matvaner og spise mindre kjøtt. Men det får bli på mandag.

Dag 16: Brokkolisaus med for mye hvitløk

Da var det duket for vegisterkakene, de var kjempegode! 14-åringen var ikke helt enig, han nøyde seg med å spise en kake med hamburgerbrød og dressing til. Han spiste litt pizza mozzarella (uten kjøtt) som en slag siderett. Med brokkolisausen var det akkurat slik jeg hadde fryktet, den hadde fått for mye hvitløk. Det er forskjell på et fedd, og en hel liten kinesisk hvitløk (såkalt enkløftet hvitløk). Særlig når jeg hev det oppi uten å steke det først, så ble det vel egentlig ikke mulig å smake noe brokkoli av sausen. Nesten uspiselig, men det var jo litt godt likevel. Etter middagen kjørte vi bil fra Bilkollektivet til Gausdal. Vel fremme fikk vi grøt til kvelds. Det ble satt fram litt spekemat, men vi holdt oss i skinnet alle tre, uten at svigermor nødet. Men jeg ante at dette ikke ville fungere hele helgen.

Dag 15- Har jeg syndet mot prosjektet?

Jeg dro hjem i femtiden for å lage blomkålsuppe. Tidligere på dagen hadde jeg blitt intervjuet om miljø og kjøtt til en sak i Vårt Land, og de ville ha et bilde av meg ved kjøkkenbenken (jeg fortalte om dette prosjektet og det var jo relevant for saken). Fotografen kom og hadde med et blomkålhode, vi skulle på en måte late som om jeg var hjemme og skulle lage blomkålsuppe. Ideen fungerte bare sånn passe, kjøkkenet på kontoret lyser av jobb, ikke hjemme hos noen. Dermed spilte blomkålen en underordnet rolle. Uansett kuttet jeg det opp til ære for fotografen, og tok med meg blomkålhodet hjem. Dermed hadde jeg to blomkålhoder, og det er ett for mye når bare far og sønn skulle spise hjemme denne dagen.

Jeg bestemte meg da for å lage vegisterkaker, noe jeg aldri har prøvd før, eller hørt om egentlig, før jeg leste om det på veganmisjonen.com et par dager før. Dermed lagde jeg både suppe og deigen til vegisterkakene parallellt. Det gikk nokså fint, selv om jeg ikke hadde vegansk buljong. Jeg må innrømme at jeg tok en snarvei, den eneste buljongen jeg fant i skapet var kyllingbuljong. Det blir jo ikke vegansk på den måten, men er buljong kjøtt? Jeg er usikker. Uansett var det bare en bitteliten terning oppi en ganske stor deig. Det må vel være lov? Uansett, disse kakene blir ikke mat før i morgen, og da er det jo nesten helg. Jeg tror det er innenfor. Jeg stekte kakene og laget deretter brokkolisaus, som var anbefalt som tilbehør. Prøvesmakte, det var ok, men jeg hadde kanskje litt mye hvitløk oppi sausen. Jeg er litt tvilende til om 14-åringene kommer til å bifalle dette i morgen…. Han har lovet å smake ihvertfall. Oppskrift vegisterkaker. 

Dag 14: Fiskekaker uten bacon

Viktig dag på jobben! Ville ekspertutvalget som regjeringen nedsatte for å se om oljefondet bør selge seg ut av kull komme med riktig anbefaling? Svaret ble nei, og jeg forberedte meg til debatt i Dagsnytt18 om et tema som Framtiden i våre hender har sterke meninger og solid kompetanse om. Etter en del frem og tilbake ble andre aktører valgt fra miljøbevegelsen. Dumt for saken, men fint for meg. Da kunne jeg nemlig ta med min sønn på kino. Vi spiste godteri på filmen som startet kl 16. “Her er Harold” var en bra film om en møbelhandler som hater Kamprad og Ikea, men litt mer alvorlig enn jeg trodde, og litt mindre fra mitt oppvekststed, Åsane, enn jeg trodde. Ikea har som noen kanskje vet, i to omganger jafset i seg en del av åsane i Åsane, og de er ikke alene. Hele bydelen er en planlagt katastrofe, og snart er alle åsane som fantes der borte til fordel for asfalt og betong. Målet med bydelen er at flest mulig innbyggere skal kjøre rundt i bilen sin mest mulig og kjøpe mest mulig møbler, flatskjermer, sportsutstyr og annet som de knapt trenger. Denne kommentaren indikerer litt hva jeg mener.

Nok om det, dette skal jo handle om kjøttfri mat! Vi spiste fiskekaker, de som jeg kjøpte lørdag og som var uten ost og bacon. Med burgerbrød, salat, dressing og en liten skive ost på toppen. Det smakte veldig bra! Til dessert tok vi litt selvlaget energibar etter at vi hadde gått en tur i nabolaget.  

Dag 13: Rypeminner

Da ble det quinoaboller på oss med thaisaus til. Sausen var veldig bra, med cashwnøtter, løk, hvitløk, sukker, soyasaus og thai curryblanding kokt sammen i tjue minutter. Ikke alle likte sausen, så da ble det ketsjup til… Salat og ris som tilbehør var imidlertid bra. Inspirert av kokkeleringen lagde jeg energibar, med cashew, pekannøtter, gojibær, sesamfrø og dadler, alt kjørt med stavmikser. Sjokoladeglasur oppå. Det blir garantert en kaloribombe som vi skal smake på i morgen. Fra Bergen rapporterte eldresønnen om at han har spist wrap med eple, og deretter en falafel. Det er nokså fint å kjøre kjøttfrie dager når mediene er fulle av saker om kyllinger og antibiotikaresistens. Etter at jeg blogget om dette tidligere i høst, har jeg faktisk ikke spist kylling i det hele tatt (bortsett fra rypekyllinger som jeg hadde i frysern fra årets og fjorårets jakt, og som ble servert en lørdagskveld for noen uker siden da vi hadde åtte venner på besøk).

Dag 12: Quinoabollene er klare

Svært enkel vegetarkost i dag, neppe særlig sunn, men miljøvennlig. Siden ungdomsskoleeleven hadde tentamen i dag, ble yndlingsmiddagen servert: Pannekaker fra pappa. Jeg snek inn litt økologisk grahammel, det fungerte veldig fint. Tilbehør? Brunost og blåbærsyltetøy. Middag og dessert i samme slengen. En god nyhet: På tredje forsøk fant jeg en butikk på St Hanshaugen som solgte kikertmel. Dermed er morgensdagens middag klar: Quinoaboller med løk, sellleri, m.m. er ferdig stekte og blir mat i morgen. Tilbehøret er ikke klart ennå. Nudler, kanskje? Det er ihvertfall masse proteiner her, quinoa har høyere proteinandel enn alt kjøtt i hele verden!

Dag 11: Dagen ble ikke kjøttfri…

… men likevel svært bra. Jeg var innom to markastuer på tur med min favorittgjenstand, en fulldempet stisykkel (kjøpt brukt, faktisk). På Sandbakken ble det både risgrøt, vaffel og kake, alt laget av den fantastiske markaentusiasten Even Saugstad og familien. Middagen hos våre selievenner i nabolaget besto av pinnekjøtt med deilig kålrabistappe, poteter og surkål som tilbehør. Må innrømme at kjøttet smakte bra! Også sønen i huset var fornøyd med maten. Dermed kan vi klare oss uten store mengder proteiner utover i uken, jeg fikk ihvertfall en solid dose..

Dag 10: Lurt igjen!

En misforståelse gjør at vekkerklokken ringer kl 0900. Det er litt kjedelig siden jeg endelig hadde tenkt å sove til jeg våknet av meg selv.. Litt dårlig på start på dagen. Min kone skal på speidernissetur, og grunnen til at klokken ringer er at hun må ordne en del, og dessuten fortsette dialogen med vår sønn for å avklare om han skal være med eller ikke. Etter mye om, men og litt overtalelse, blir han med, og begge to er dermed klar for kjøttfri lørdag: Nissene skal selvfølgelig ha grøt som min kone har handlet inn til alle 30 speiderne. De smører seg matpakker uten kjøttpålegg, og frokosten blir felles, med kokt egg. Jeg liker best speilegg, helst med bacon til, men etter å ha sett BBC-dokumentaren på NRK2, hvor de også viste hvordan bacon lages, er det tvilsomt om jeg kommer til å spise noe særlig bacon igjen.

Uansett er visst kokt egg sunnere enn stekt egg. Det blir en bra frokost! Etter at resten har dratt av gårde skal jeg på butikken for mesteparten av neste uke. Jeg har funnet noen oppskrifter som jeg tenker å se om jeg finner råvarene til. Noe har jeg funnet i et hefte fra Findus. Der er det noe vegetargreier kalt quorn, i oppskriftene heter det slikt som Qurnbiter EPD 4090379. Det høres jo ikke veldig godt ut, men jeg skal prøve det ut om jeg finner det, uansett. På facebook har en god nabo tipset om en oppskrift på veganmisjonen, http://www.veganmisjonen.com/2012/11/oppskrift-quinoaboller-thai-style.html. Quinoa og currypaste har jeg, så jeg trenger bare kikertmel og noe selleri. Jeg rusler til butikken med liste på mobilen: dette blir bra! Mega på Bøler er en ganske stor butikk, de har bra utvalg, også av grønnsaker i økologiske varianter.

Jeg stopper ved fiskedisken, der har de nokså ferske blåskjell. Det kan være utmerket middag for en enslig sjel en lørdagskveld, med litt chili, aiolo og røstipoteter. Det blir bra! Jeg ser også at de har fiskekaker og kommer på at det er jo lov også på ukedagene. De er på tilbud, og inneholder mye fisk, over 70 prosent Det er jo bra. Jeg kjøper fire stik, og siden vår sønn er mest glad i de som har ost, så er en av dem med ost. Jeg tar en liten smaksprøve, det smaker greit. Når jeg går videre så kommer jeg plutselig på at det sto ost og bacon på fiskekakene.. Bacon i fiskekakene? Men bacon er jo kjøtt. Kjøtt i fiskekakene, liksom? Det tenkte jeg ikke på som en mulighet i det hele tatt. Disse skal vi jo spise i løpet av neste uke, på en av våre kjøttfrie hverdager. Likevel, jeg syns det ikke er helt opplagt. Det er jo bare litt bacon? Det kan vel gå greit? Han vil garantert like en slik fiskekake bedre enn en med bare fisk og litt persille?? Søren heller. Uansett hvor god grunn jeg syns jeg har: Det går jo ikke. Bacon er kjøtt, selv om det er puttet inn i en fiskekake. Jeg går tilbake til fiskedisken og sier at jeg har ombestemt meg, den ene baconkaken blir returnert, persille og fisk er godt, kjøttfritt og sunt. Ferdig med den saken. Jeg ser på skiltet en gang til og da kommer jeg på at jeg tok en smaksprøve, eller var det kanskje to? Skaden er uansett skjedd. Det var helt sikkert ørsmå beconbiter i smaksprøven. Det blir dermed uansett ikke noe kjøttfri helg på meg.. Jaja. Det er faktisk vanskeligere enn man skulle tro å klare å unngå kjøtt helt og fullt. Her må jeg være på vakt hele tiden.. Stakkars vegetarianere, tenker jeg, de har litt av hvert å passe på.

På jakt etter quorn eller hva det nå het kommer jeg litt overraskende over mye forskjellig svensk vegetarferdigmat. Ikke der man skulle tro at slikt fantes: det står “kjøtt” øverst på fryseskapene… Men den som leter etter kjøtt finner altså …… vegansk mat!. Jeg tar med et par greier, noe vegetarburgere, og et par andre ting jeg ikke helt vet hva er. Jeg har ikke så god tid til å sjekke, men det er vegansk uansett. Jeg finner sikkert ut mer hva jeg kan ha til etter hvert. Det blir ellers både blomkål, brokkoli, gulrøtter, kålrot, selleri, (ja, til veganmisjonoppskriften!) Noe er nokså kortreist og noe økologisk. Kikertmel finnes ikke, og disse quorn greiene tror jeg egentlig ikke går an å få tak i. Jeg finner det ikke noe sted, og orker ikke å spørre etter noe som garantert ingen har hørt om. Qourn, liksom. Prøv å uttale det selv. Nettopp. Uaktuelt. Jeg sender heller en mail til Findus senere.

Blåskjell med røstipoteter smaker fantastisk, nam nam. Fine skjell fra Åfjord! Ganske fint med litt øl til også. God natt, i morgen er det garantert ikke noen vekkerklokke som ringer. Så får vi se hva den bringer. Kanskje byr våre venner på fisk?

Dag 9: Kjøttfritt styremøte

Dette var dagen for styremøte i Framtiden i våre hender, det siste for året. Da er det middag etter møtet, og siden Framtiden i våre hender har en policy som sier at vi skal tilstrebe kjøttfri mat på egne arrangementer, er det ikke noe problem å få de med på vegetarmat. Jeg har bestilt på Mr. India i Dronningensgt i Oslo, og det blir suksess! Fantastisk mat, alle styremedlemmene er fornøyde (noe som ikke er en selvfølge, de vet å si fra). Selv spiser jeg en rett med indisk ost og spinat, nanbrød og en halv dessert. Blir stappmett, spiste litt for mye faktisk. Stedet holder veldig bra standard og reklamerer også med tigerreker fra bærekraftig produksjon og at all kylling er Stangekylling. Det er jo ingen selvfølge. Bra! Ingen i styret tar likevel sjansen på kylling eller reker, her kjøres ren veggislinje. Men alle roser stedet. Jeg skal garantert på Mr India flere ganger. Hjemme har resten av familien spist enchiladas med bønner. Det falt i god smak! Da er det endelig helg igjen. Denne helgen er alle tre klare for kjøttfri lørdag, men usikre på søndagen siden vi skal i middagsbesøk til våre beste seilevenner. De serverer mest sannsynlig noe kjøtt!?

Dag 8: Storebror er med fra Bergen

Dette ble en langt bedre dag. Frokost sammen alle tre: frokostblanding med fersk frukt som vanlig. Lunsjen min besto av selvlaget salat som smakte fortreffelig, og jeg kom jeg hjem fra jobb og sto for dagens middag. Det ble pastaputer med spinat og ost, sammen med en enkel tomatsaus med hvitløk , løk og erter. Litt salat til også. Vår fraflyttede sønn på 19 år kunne også opplyse om at han deltar fra Bergen, har kjøpt kjøtt kun to ganger i høst. Han lager stort sett vegetarmat og noe fisk til hverdags. Jeg kom også på at minstemann var vegetarianer i en periode på nesten tre måneder da han var ti år. Og han har jo fortsatt motivasjon forå være med på utfordringer. Enda en god nyhet: Jeg så en BBC-dokumentar på NRK2 i kveld, Bør eg ete kjøt? http://tv.nrk.no/program/KOID23007914/boer-eg-ete-kjoett

Svaret er at det ikke er noen gode helsegrunner til å spise noe særlig kjøtt, særlig prosessert kjøtt som bacon, skinke og salami er rett og slett usunt, men også rødt kjøtt er det gode grunner til å begrense inntaket av. Dersom du vil kutte ut alt kjøtt er det viktig å få i seg nok proteiner, jern, b12-vitaminer og sink. Det er jo ikke vanskelig!? Trenger å finne ut litt mer om dette, kjenner jeg.

Dag 7: Er alt håp ute?

Degen går ikke helt som planlagt. Jeg må sende ut et styrepapir, og det skjærer seg litt med Excel. I farten løper jeg inn på Rema for å finne en pizza. Jeg tror den er uten kjøtt, og heldigvis, på vei gjennom kassen klarer jeg å forsikre meg om det. Sjekker også ingredienser og det ser greit ut. Jeg hiver den i stekeovnen på jobben, spiser mens jeg jobber og den smaker ikke bra i det hele tatt. Egentlig skulle jeg spise sammen med min kone og sønn på vei til nok et bursdagsbesøk. Men hva skjer? De går på Max burger, og mens min kone spiser en vegatarburger, blir det en standard burger på min sønn! Med masse CO2 utslipp, og miljøbelastning… Sånn går det når jeg ikke er tilstede. Når jeg treffer han i bursdagen etterpå, har han en rekke gode unnskyldninger: Han har vært syk i to dager, hjemme fra skolen, og han måtte på kulturskolen etter skolen på sin første dag dag etter sykdommen, osv, osv. Derfor litt sliten og ville ha noe skikkelig godt. Dessuten var han jo ikke så interessert i dette prosjektet, egentlig. Men han tenker også at han kan bytte ut en kjøttdagene i helgen med å spise vegetar på lørdag og / eller søndag. Så alt håp er jo ikke ute… Eller?

Dag 6: I farten!

Megatravel jobbedag, forsideoppslag i Aftenposten og mye bra oppmerksomhet om kull og oljefondet på NRK og twitter, Lunsj på jobb er ikke den vanlige salaten som krever litt forberedelse, men kjapp risengrynsgrøt i mikrobølgeovnen. Neppe sunt, men det gjør nytten for å holde ut på vei mellom Stortinget, foredrag på næringslivets hus og radiostudioer. Middag inntas fem på syv, og består av indisk gryte med poteter, linser, løk, etc og selvsagt uten kjøtt. Det smaker ganske bra, særlig med en god mango chutney og nanbrød til. Deretter kakebursdag hos en nabo, helt uten kjøtt. Det gikk ganske fint, tross alt.

Dag 5: Men hva med rester med kjøtt?

Restemiddag, vi hadde igjen litt grønnsaker, laks og ris fra lørdagen, og jeg spedde på med litt meksikansk chili sin carne. Men, akk, min kone fant ut at det var feil ikke å spise opp pizzaen som vi hadde med fra restauraten fra dagen før, til tross for at den inneholdt kjøtt. Dermed sprakk både hun og min sønn på en måte.. Men hun forsvarer seg med at det var minimalt med kjøtt, og at det ville vært for dumt å kaste det. Dette ser ikke bra ut, jeg aner at det kommer til å bli flere slike dager med tynne unnskyldninger.. Trøsten er likevel at jeg fortsatt har klart meg uten kjøtt, om vi ser bort fra en bitteliten spekepølsebit en sen nattetime i helgen…

Dag 4: Ali Baba

Det gikk langt bedre på søndagen. Sen frokost med egg, uten bacon var null problem. Middagen ble spist på byen, min sønn spilte konsert på kulturskolen, og dermed gikk vi ut og spiste på Ali Baba på Grønland. Vi spiste Meze, helt uten kjøtt. Perfekt. Vel, ikke helt. Sønnen ville ha pizza, og bestilte med biffkjøtt, osv. Han var imidlertid ikke helt i form, og vi fikk med oss nokså mye rester hjem. Vel hjemme tenkte jeg at det måtte jo spises opp før helgen var omme, det er jo på hverdagene det gjelder.. Hmm.

Dag 3: Salmalaks er jo som kjøtt

Lørdag og søndag er jo egentlig ikke med i min utfordring, men målet var likevel å ha en kjøttfri helg. Det gikk ikke helt etter planen. Først ble det sushi til middag, før vi skulle på fest til naboen. Salmalaks er nesten som kjøtt, og er ikke engang på WWFs liste over det du kan spise med god samvittighet av sjømat. De har en gul farge på den, og selv det er nok diskutabelt. Ikke helt bra med andre ord. På festen gikk det ganske bra, det var mange lekre kjøttfrie småretter, alt fra paier til poteter og oliven, m.m. Jeg ignorerte også spekepølsene som var satt frem, det gjorde også min kone. Men de ble sendt rundt nokså sent på kvelden, og før jeg hadde tenkt meg om røk jeg på en liten bit. Jeg rakk såvidt å smake før den ble skylt ned av en skvett øl, for sent å angre… Jaja, godt det var helg..

Dag 2: Fest hos naboen

Hele familien spiser kjøttfri frokost, dvs frukt og kornblanding med melk, alltid økologisk melk. Matpakken til husets 14-åring er skive uten kjøtt, peanøttsmøri dag, det er jo sunt? Det er egentlig sjelden han har kjøtt på skiven, men de neste ukene må vi passe ekstra godt på. Men vi har unngått å kjøpe leverpostei eller salami, så dersom vi klarer å finne andre ting de neste ukene så unngår vi det greit. Lunsj er for min del alltid en salat satt sammen av det jeg finner på Remabutikken, i dag ble det litt bønner, kikerter og litt tunfisk på boks. Min kone spiser aldri kjøtt til lunsj, enten suppe, knekkebrød med makrell eller salat. DAgens middag, fredag skal man jo ha noe ekstra godt, ble enchiladas med svarte bønner, mais, ost, rømme, mm. Godt!

Nå er det helg, og vi tenker egentlig å klare oss uten kjøtt da også, men er usikker på hvordan det blir på fest hos naboen i morgen. Hva betyr lett servering? Kjøtt eller ikke? Vi får se, det bør jo ikke være altfor lett å servere kjøtt dersom vi skal snu på vante forestillinger.

Dag 1: Hvorfor er det vegetarianere som er annerledes?

Null problem å være kjøttfri til frokost. På frokostmøte om miljøvennlig forbruk, i regi av FIVH. Sammen med 200 andre personer var det null kjøtt til frokost på Litteraturhuset. Lunsjen besto av vegansk mat til alle på Framtiden i våre henders kontor, hvor vi hadde fellesmøte med Kate Power, som faktisk er noe så sjeldent som sustainable consumption consultant. Vi snakket mye om alt mulig forbruk, og selvsagt også om kjøtt. Hvorfor er det vegetarianere som er annerledes og må forklare seg? Kan man snu på det? Hvorfor er det alltid de som har reist lengst bort i ferien som skal ha bekreftelse på at det er fantastisk å feriere i Thailand, Vietnam eller Sør-Afrika? Hvorfor er det ingen av de som har vært på kortreist ferie på hytta i Østfold, eller bare hvert i nærområdet som får bekreftende anerkjennelse om at de har hatt det flott? Hvem vil se lysbilder fra Groruddalen i juli? Slike ting altså.

Middagen ble inntatt på Lyst på Tøyen, vegetarpastaen fristet ikke all verden, så både jeg og kona valgte sjøtunge, jeg fant den ikke omtalt på WWFs sjømatguide og håper den var bærekraftig høstet. Den smakte bra uansett og inneholdt ikke kjøtt.