cCHANGE Challenge: Henrik Keeler

Dag 30: I mål!

Da er utrolig nok prosjektet over, og det mest overraskende er at det har føltes som en helt naturlig del av livet mitt. Det har nok mye med omstendigheter å gjøre. For det første har jeg gjennomført prosjektet i en måned preget av hverdag der jeg i stor grad har vært ansvarlig for mitt eget matinntak. Det hadde kanskje vært en litt annen opplevelse hvis jeg gjorde det i julen eller på reise i et land der et vegetarisk kosthold er uvanlig, og der det regnes som uhøflig ikke å spise det man blir servert. Jeg merker også at det har gjort en forskjell å kunne gjemme meg litt bak prosjektet. Det er liksom ikke fordi jeg er kritisk til kjøttproduksjonen at jeg ikke spiser kjøtt, jeg er bare del av et prosjekt.

Det har vært interessant å se hvor integrert kjøttproduksjonen er i livene og vanene våre. Selv om jeg for en begrenset periode nå skulle la være å spise kjøtt og fisk, og jeg har virkelig vært motivert, så oppdaget jeg nest siste dag at jeg ikke har lyktes helt. Vitaminpillene mine er jo laget av tran! Forskjellen de vitaminpillene utgjør er kanskje bare symbolsk, og i seg selv fungerer de som et bilde på hvor vanskelig det kan være å leve så bevisst som man vil. I kraft av å være en forbruker vil man nesten alltid komme i fare for å kjøpe produkter man ville latt stå på hyllen hvis man bare visste mer om hvordan de ble produsert. Å leve helt etisk krever så enormt med informasjon, og den informasjonen er ikke alltid så tilgjengelig. Klart, akkurat i mitt tilfelle kan man jo kanskje argumentere for at jeg burde ha visst bedre.

Jeg er takknemlig for at dette prosjektet har gitt meg anledning og motivasjon til å prøve ut noe jeg har vært nysgjerrig på lenge, men ikke helt har klart å gjennomføre. Tidligere har jeg syntes det har vært stressende å måtte diskutere etiske valg når jeg bare vil spise middag, og det har vært vanskelig å gi avkall på den maten jeg helst ville ha. Både sosiale mekanismer og egne lyster har med andre ord stukket kjepper i hjulene for meg. Nå har jeg kjent hvor mye lettere ting kan være når jeg ikke gjør ting så totalitært, og når det ikke nødvendigvis er for alltid. Det skal jeg ta med meg videre når jeg nå fortsetter prosjektet på egenhånd. Det kan jo være at dette er begynnelsen på en helt ny livsstil. I tråd med det jeg har lært denne måneden lover jeg ikke det, men jeg utelukker det heller ikke.

Dag 27: Kjøtt i det skjulte

Nå som det snart har gått en hel måned uten kjøtt, begynner det å føles som en selvfølge å velge vegetarisk. Da er det ganske interessant å observere hvor selvfølgelig det er i det norske samfunn at man ikke gjør det. Her forleden skulle jeg jobbe hjemme og var på utkikk etter en god lunsj. På butikken fant jeg et utvalg ferske supper og ble umiddelbart tiltrukket av en tacosuppe som var laget av ferske grønnsaker. Taco er jo noe mange umiddelbart forbinder med kjøtt, men det stod ingenting om det på forsiden. Jeg leste ingrediensene relativt nøye to ganger, men jeg fant ingenting annet enn ferske grønnsaker. Etter å ha jobbet og gledet meg i flere timer varmet jeg suppen, men syntes fortsatt det var litt for godt til å være sant at den kunne være vegetarisk. Så før jeg satte meg til bords leste jeg gjennom ingrediensene én gang til, og der, midt mellom hundrevis av andre ingredienser skrevet i mikroskopisk skrift, så jeg plutselig at det stod oksekjøtt 18%. Det er ganske vanskelig å skjønne at suppens hovedingrediens er oksekjøtt når de reklamerer med suppe laget av ferske grønnsaker. Eller kanskje jeg burde ha skjønt at det sier seg selv?

Dag 22: Pragmatisk vegetarianisme 

Jeg ser helt klart fordelen med å ta et tydelig valg om å bli vegetarianer. Med mange gråsoner kan det lett skli ut, og det kan bli vanskelig i sosiale sammenhenger å forsvare valget sitt hvis det hele er så situasjonsavhengig. Samtidig ser jeg fordelen av en pragmatisk og fleksibel tilnærming til egne matvaner. Jeg kommer fra en familie notoriske kjøttetere der ikke alle nødvendigvis ser verdien i å unngå å kaste mat. En gang i uken pleier jeg å dra på besøk og plukke med meg en mengde rester som utgjør en viss prosentandel av kosten min. Denne måneden har en del kjøtt jeg vanligvis ville ha spist da bare blitt kastet som følge av prosjektet mitt, og akkurat i dette tilfellet føltes det ikke særlig bærekraftig å la være å spise kjøtt.

Dag 18: Nye ideer

Én av de fineste tingene med å måtte tenke nytt rundt egne forbruksvaner er at det får en slags sommerfugleffekt. Forrige lørdag inviterte jeg venner på vegetartacomiddag, og det var utrolig hvor mange bra ideer vi klekket ut.

Her er noen eksempler:

1) Grille haloumi (helt fantastisk på tacoen!)
2) Koke opp en variert bønneblanding med tacokrydder
3) Jackfrukt (brødfrukt) på boks (det er virkelig en fordel å kunne handle på Tøyen noen ganger)
4) Et sammensurium av forskjellige grønnsaker og krydder

Når vi først hadde kommet så langt virket det litt stusselig med tacolefser fra butikken, så vi prøvde oss på kikertlefser fra bunnen av. Det var overraskende enkelt, mer bærekraftig og smakte godt. Det er kanskje ikke like lett å bruke så mye tid på mateksperimentering i hverdagen, men jeg tror det handler om å få rutiner på ting. Jeg har også blitt flinkere til å justere saltinntaket, så når jeg uansett må kjøpe så mange grønnsaker prøver jeg ut forskjellige urter og krydder for å gi rettene nok smak til at jeg kan klare meg med i hvert fall litt mindre salt. Jeg tror denne måneden gjør meg til en bedre, mer variert og bevisst kokk!

Dag 13: Snart halvveis

Nå har jeg utrolig nok snart kommet meg gjennom halve prosjektet, og jeg er litt satt ut av spill over hvor bra det går. Jeg har prøvd å bli vegetarianer flere ganger, men har alltid opplevd at det gjorde tilværelsen uutholdelig. Nå gjør jeg det helt automatisk, og tar meg noen ganger i nervøst å tenke tilbake på de siste dagene for å se om jeg har husket å holde løftet mitt. Det har jeg, helt uten å tenke over det. Jeg lurer litt på hvorfor det føles så annerledes nå? Kan det være at jeg har blitt mer moden, og at jeg gjennom å møte mange vegetarianere har blitt mer vant til tanken på et helt vegetarisk kosthold? Og er det i så fall nok et bevis på at ideer kan vokse og spre seg? Eller er det rett og slett det at jeg vet at dette er for en begrenset periode? Jeg vet at folk følger med og at jeg må rapportere om utviklingen, noe som gjør det helt uaktuelt for meg å falle for fristelsen? Jeg tror kanskje den store utfordringen kommer i mars. Da må jeg tenke nøye gjennom hvordan denne måneden har gått, og bestemme meg for hva jeg skal gjøre videre. Er det i det hele tatt forsvarlig å fortsette å spise kjøtt når det går så innmari bra uten?

Dag 9: Vanens makt

Det byr helt klart på noen små utfordringer å endre vaner sånn helt plutselig. Min lille hemmelighet er at jeg etter jobb pleier å ta på meg hette og solbriller og snike meg inn på McDonalds på Sandvika storsenter. Der kjøper jeg gjerne to cheeseburgere som jeg kan spise på toget hjem. Alt annet i Sandvika er stengt når jeg slutter, så forsettet mitt om ikke å spise kjøtt førte til en hvileløs ferd gjennom Oslos’ gater i vinternatten på desperat jakt etter vegetarmat. Samurai Sushi ble til slutt redningen med sprøstekt tofu- og avocadoruller. Det var faktisk nesten bedre enn vanlig sushi. Og enkelte vaner er det egentlig helt greit å endre.

Dag 4: Frikasséfravær  

Allerede første dag forsøkte skjebnen å bryte ned moralen min ved å servere hønsefrikassé på Blindern. Dette er en rett jeg har et lidenskapelig forhold til og som dessverre er i ferd med å forsvinne helt fra norske menyer. Jeg endte heller opp med en marokkansk kikertgryte med intet mindre enn tre (!) typer karbohydrater som tilbehør. Fortsetter det sånn blir det spennende å se om dette prosjektet er like bra for kroppen min som for miljøet. Men det smakte godt, så jeg fortsetter med stø kurs!    

Dag 0: Spekteret

Jeg kommer til å savne spekteret. Før var det alltid sympatisk å gjøre et poeng ut av at man spiser alt. I dag kan det virke holdningsløst. Nå skal man vise at man er bevisst på hva man spiser, hvordan det har havnet på tallerkenen, og at man aktivt tar avstand fra enkelte ting. Jeg spiser virkelig alt, og kunne likeså godt ha abonnert på et vegansk livsstilsmagasin som pølsemakernes yrkestidsskrift. Jeg liker å oppleve hele det gastronomiske spekteret! Samtidig er det viktig å ta informerte valg i hverdagen. Mitt store håp for denne måneden er at jeg skal internalisere de valgene. Jeg vil at det skal bli en vane å velge bort kjøtt, eller i det minste velge bedre kjøtt. Men først må jeg øve meg på å leve uten. Jeg kommer til å savne spekteret.