 |
Hiwa Mayi |
| Min cChallenge: Ta trappen, ikke heisen |
|
|
|
Mitt navn er da Hiwa Mayi. Jeg er 50 Är gammel, gift og har tre barn. Jeg jobber som IKT rÄdgiver i Barne- og Familieetaten i Oslo Kommune, noe jeg har gjort i snart 3 Är. Jeg er opprinnelig kurder fra Irak, men har bodd i Norge i 27 Är. Jeg liker Ä holde meg i form og har i alle Är drevet med noe idrett om det var fotball, innebandy, bordtennis eller noe (pÄ hobby basis). Tiden strekker ikke til med tre smÄ barn og lang pendlervei hver dag, og dermed blir ikke trening og en sunn livsstil prioritert. Med mitt prosjekt sÄ sparer jeg miljÞet ved at jeg unngÄr Ä bruke heis og jeg slÄr da et slag for bÄde helse og miljÞ. Del dette
|
Dag 27: Hva om jeg trykte pÄ STOPP knappen!
Forrige uke var en “stĂ„ pĂ„” uke for meg .. Mye trappegĂ„ing bĂ„de pĂ„ jobb og ellers. Men det dukket opp en tanke jeg ikke kunne finne 100% svar pĂ„: GĂ„r rulletrapp og rullebĂ„nd under samme kategori som HEIS? For meg virker det mer JA enne NEI. I hvert fall rulletrapp. Jeg fant dog en kompromiss som bĂ„de jeg og jordkloden fĂžlte oss komfortable med: Jeg gikk mens trappene/bĂ„ndet gikk opp-/nedover. Det fĂžles ikke tipptopp, men mĂ„ mann sĂ„Â mĂ„ mann .. Det slo meg et par ganger at jeg burde stoppe rulletrappene (lete etter og slĂ„ av knapper eller dra ut ledningen av stikkontakten i disse rulletrappene). Da ville jeg hatt mange pĂ„ mitt prosjekt. Men jeg gjorde ikke det.
Ellers har det vÊrt mye trappegÄing her pÄ jobben.
NB! Noen av mine kolleger har begynner Ă„ lure pĂ„ om jeg har “heisklaustrofobi”. Jeg svarer som regel: ja :) Forklarer dem etterpĂ„.
Men jeg stÄr pÄ og motet er upÄklagelig.
Dag 19: I feel good
I hele forrige uke gikk det ett i ett pĂ„ jobben. Hadde sĂžstra mi pĂ„ besĂžk og jeg introduserte cChange prosjektet og min deltagelse i det. Hun ble inspirert og lovet Ă„ ta med idĂȘene til Kurdistan hvor hun bor. Hun skal prĂžve Ă„Â innfĂžre det der borte, sĂ„ godt hun kan. Vi traska litt i byen hvor hun i starten tok heis og jeg gikk trapper. PĂ„Â Brynsenteret er heisen nĂŠr utgangen, mens trappene er helt pĂ„ den andre siden. Hun tok heis og jeg gikk borte til den andre enden, tok trappa opp og sĂ„ gikk jeg tilbake til “nesten utgangspunktet”. Jeg merker at selv om en sĂ„nn opplevelse som denne pĂ„ Brynsenteret virker for andre dumt, meningslĂžst, men det fĂžles godt Ă„ gjĂžre det.
Dag 8: De andre begynner ogsÄ!
Siste uke har vĂŠrt en uke med litt forskjellige aktiviteter. Den startet med en del trappegĂ„ing mellom vĂ„re 8 etasjer. Det vanskelige har vĂŠrt nĂ„r jeg har mĂ„ttet bĂŠre datautstyr opp eller ned trapper, istedenfor Ă„ bruke vĂ„r gode, sterke, og deilige heis. Men jeg klarte det i nesten alle tilfellene. Den ene gangen skulle 5 skrivere fraktes 5 etasjer ned. De ble sendt med heis mens jeg lĂžp ned for Ă„ motta dem. PĂ„ tirsdag var jeg hjemme grunnet kraftig halssĂ„r, sĂ„ det ble ikke mye gĂ„ing den dagen. Jeg liker dette og det som er morsomt er at noen av mine kolleger synes det er en god idĂȘ, dette jeg gjĂžr. Kanskje de slenger seg pĂ„ etterhvert (Noen har faktisk begynt Ă„ gĂ„ trappene med meg, men ikke konsekvent).
Min plan er Ă„ fortsette med dette lenge.
DAG 0: The only way is UP!
Jeg valgte dette endringsprosjektet mest av til helsa nĂ„r jeg er kommet i en alder hvor man aktivt mĂ„ passe pĂ„ Ă„ fĂ„ hjulene til Ă„ rulle knirkefritt. SmĂžring mĂ„ til i form av mosjon. At jeg tar trappen isteden for heisen gjĂžr dessuten til at jeg sparer strĂžm og som dermed reduserer mitt miljĂžavtrykk.Â
Jeg har valgt akkurat denne aktiviteten fordi familiesituasjonen med 3 smĂ„ unger som opptar det meste av fritiden ikke gir mye spillerom for at man skal fritt velge hva man skal drive med av type mosjon. “Mye” gĂ„ing i lĂžpet av vanlige hverdag kombinerer bĂ„de transport og mosjon. Passer meg perfekt. Jeg tror ikke det vil bli umulig Ă„ lĂžse utfordringer. Det har kommet inn forslag om at det neste kompistreffet blir pĂ„ Skybar pĂ„Â Oslo Plaza! HĂ„per med andre ord pĂ„ at jeg ikke treffer mine kompiser fĂžr etter jul en gang.Â