Go to Top

cCHANGE Challenge: Hiwa Mayi

Hiwa-Mayi

Hiwa Mayi

Min cChallenge: Ta trappen, ikke heisen

Mitt navn er da Hiwa Mayi. Jeg er 50 år gammel, gift og har tre barn. Jeg jobber som IKT rådgiver i Barne- og Familieetaten i Oslo Kommune, noe jeg har gjort i snart 3 år. Jeg er opprinnelig kurder fra Irak, men har bodd i Norge i 27 år.

Jeg liker å holde meg i form og har i alle år drevet med noe idrett om det var fotball, innebandy, bordtennis eller noe (på hobby basis). Tiden strekker ikke til med tre små barn og lang pendlervei hver dag, og dermed blir ikke trening og en sunn livsstil prioritert. Med mitt prosjekt så sparer jeg miljøet ved at jeg unngår å bruke heis og jeg slår da et slag for både helse og miljø.

Del dette

facebook_icontwitter_iconlinkedin_icon

Dag 27: Hva om jeg trykte på STOPP knappen!

Forrige uke var en “stå på” uke for meg .. Mye trappegåing både på jobb og ellers. Men det dukket opp en tanke jeg ikke kunne finne 100% svar på: Går rulletrapp og rullebånd under samme kategori som HEIS? For meg virker det mer JA enne NEI. I hvert fall rulletrapp. Jeg fant dog en kompromiss som både jeg og jordkloden følte oss komfortable med: Jeg gikk mens trappene/båndet gikk opp-/nedover. Det føles ikke tipptopp, men må mann så må mann .. Det slo meg et par ganger at jeg burde stoppe rulletrappene (lete etter og slå av knapper eller dra ut ledningen av stikkontakten i disse rulletrappene). Da ville jeg hatt mange på mitt prosjekt. Men jeg gjorde ikke det.

Ellers har det vært mye trappegåing her på jobben.

NB! Noen av mine kolleger har begynner å lure på om jeg har “heisklaustrofobi”. Jeg svarer som regel: ja :) Forklarer dem etterpå.

Men jeg står på og motet er upåklagelig.

Dag 19: I feel good

I hele forrige uke gikk det ett i ett på jobben. Hadde søstra mi på besøk og jeg introduserte cChange prosjektet og min deltagelse i det. Hun ble inspirert og lovet å ta med idêene til Kurdistan hvor hun bor. Hun skal prøve å innføre det der borte, så godt hun kan. Vi traska litt i byen hvor hun i starten tok heis og jeg gikk trapper. På Brynsenteret er heisen nær utgangen, mens trappene er helt på den andre siden. Hun tok heis og jeg gikk borte til den andre enden, tok trappa opp og så gikk jeg tilbake til “nesten utgangspunktet”. Jeg merker at selv om en sånn opplevelse som denne på Brynsenteret virker for andre dumt, meningsløst, men det føles godt å gjøre det.

Dag 8: De andre begynner også!

Siste uke har vært en uke med litt forskjellige aktiviteter. Den startet med en del trappegåing mellom våre 8 etasjer. Det vanskelige har vært når jeg har måttet bære datautstyr opp eller ned trapper, istedenfor å bruke vår gode, sterke, og deilige heis. Men jeg klarte det i nesten alle tilfellene. Den ene gangen skulle 5 skrivere fraktes 5 etasjer ned. De ble sendt med heis mens jeg løp ned for å motta dem. På tirsdag var jeg hjemme grunnet kraftig halssår, så det ble ikke mye gåing den dagen. Jeg liker dette og det som er morsomt er at noen av mine kolleger synes det er en god idê, dette jeg gjør. Kanskje de slenger seg på etterhvert (Noen har faktisk begynt å gå trappene med meg, men ikke konsekvent).

Min plan er å fortsette med dette lenge.

Trapper kopi

DAG 0: The only way is UP!

Jeg valgte dette endringsprosjektet mest av til helsa når jeg er kommet i en alder hvor man aktivt må passe på å få hjulene til å rulle knirkefritt. Smøring må til i form av mosjon. At jeg tar trappen isteden for heisen gjør dessuten til at jeg sparer strøm og som dermed reduserer mitt miljøavtrykk. 

Jeg har valgt akkurat denne aktiviteten fordi familiesituasjonen med 3 små unger som opptar det meste av fritiden ikke gir mye spillerom for at man skal fritt velge hva man skal drive med av type mosjon. “Mye” gåing i løpet av vanlige hverdag kombinerer både transport og mosjon. Passer meg perfekt. Jeg tror ikke det vil bli umulig å løse utfordringer. Det har kommet inn forslag om at det neste kompistreffet blir på Skybar på Oslo Plaza! Håper med andre ord på at jeg ikke treffer mine kompiser før etter jul en gang.