Go to Top

cCHANGE Challenge: Kari Ryan

Kari-Ryan

Kari Ryan

Min cChallenge: Ikke spise kjøtt

Jeg heter Kari Ryan er 42 år og jobber som redaktør i Aschehoug forlag. Jeg er gift med Christoffer. Vi har to barn sammen, Julia 3 år og Aurora 5 år. Lina 16 er min datter, og Erlend 12 er Christoffers sønn. Til sammen er vi seks stykker under samme tak i Oslo.

Jeg er en engasjert hobbybonde og liker veldig godt å lage mat med det vi har sådd og plantet. Om vinteren strikker jeg og leser, men jeg ligger også en del på sofaen og ser på tv. Hver torsdag går jeg på yoga.

Del dette

facebook_icontwitter_iconlinkedin_icon

Dag 30+1: En oppsummering

 

Dag 24: Bønnekaker og pinnekjøtt

I did it! Og de ble gode. Bønner, løk, chili, urter, egg og litt mel. Deigen sto i kjøleskapet i ett kvarter, og det var sikkert grunnen til at de ikke smuldret opp i panna. Bønnekakene serverte jeg med søtpotet og pinjekjerner bakt i ovnen, koskos og rømme. Alle var enige om at det var godt, bortsett fra småjentene. De nektet fullstendig å spise. Pinnekjøttet hos Bestemor på lørdag derimot, det gikk ned på høykant. Aurora tok til og med med seg et kjøttbein som hun gnagde på til Månetoppen. Familien hadde en liten challenge-pause under pinnekjøttmiddagen, men jeg følte jeg måtte holde ut, så jeg satt der med poteter, saus og kålrabistappe. Det var en ekstremt god stappe, men det er ikke noe jeg vil anbefale andre.

Bortsett fra at Lina føler seg blodfattig og Christoffer mener han stadig legger seg sulten, syns jeg det å leve uten kjøtt har gått overraskende bra. Jeg har snakket mye om kjøttfriheten vår med folk jeg møter, og det ender som regel med at vi snakker om miljøvern. Jeg tror alle skjønner at det vestlige forbruket ikke er forenelig med det å skulle ta vare på kloden. Det som er fint, er at det å endre litt på egne mønstre, gjør at det smitter over på andre uvaner. Vi har sluttet å spørre om plastposer i butikken, og vi skrur oftere av lyset. Vi kommer til å spise kjøtt igjen, men vi kommer garantert til å kutte mengden.

kjøkkenmaskin kopi

Burger 2 kopi

 

Dag 21: Bønneburger kommer

Etter den famøse kjøttlunsjen, disket Christoffer opp med deilig kjøttløs wok til middag. Han har ikke bare gått med på å leve uten kjøtt her hjemme, det er også han som har laget de fleste middagene. Det er altså ingen grunn til bekymring.

Jeg har laget en egen mappe på Pintrest med oppskrifter, så nå når perioden nærmer seg slutten, har jeg tenkt å sette inn nådestøtet. Jeg må lage bønneburger før 20. desember. Faren min har noen skrekkhistorier om tørre veggisburgere fra 70-tallet, men jeg skal ikke la meg skremme av dem. Nå er oppskriftene lett tilgjengelige. Det står bare igjen å gjøre det. I dag ble det fiskepinner …

bønneburger

 

Dag 19: Kjøtthungeren tar helt overhånd

Stakkars Christoffer! Han har så lyst på kjøtt at han går helt amok i lunsjen på jobb. Avtalen med de store barna var at Christoffer skulle få spise kjøtt utenfor huset, og dette er altså resultatet. Han må nok sove litt på kontoret etter den lunsjen her. Her hjemme går han rundt som en fiske- og grønnsaksspisende helgen, men utenfor huset er forandringen total. Bør jeg bli bekymret?

dag 19 kopi

 

Dag 18: Svigers byr på reker og laks

Vi har vært på helgebesøk hos svigers. I desember ville nok de aller fleste tenke at det ville vært hyggelig med julemat, men de vartet opp med reker og laks for å støtte opp om prosjektet vårt. Jeg ble helt rørt. Rekene smakte sommer og laksen var kjempegod. 

Småjentene på fem og tre snakker mye om pølser for tiden, så på lørdag fikk de pølse i brød fra bensinstasjon. De smilte fra øre til øre. Christoffer og Erlend tok seg også en liten pause fra prosjektet og ble med på pølsefesten – siden vi var ute av huset. Det syns jeg må være greit. Det er bare jeg som har sverget.

dag 17 kopi

 

Dag 14: Ålreite dyr

I lunsjen i går snakket vi om utfordringen min igjen. Det var chili con carne på menyen, og jeg var flink og spiste salat i stedet. Men, vi begynte å snakke om kjøtt og hvilke dyr det er greit å spise. Her er lista: Elg, sau, rådyr, hjort, rein, økohøner, griser som spiser matavfall. Vi har sikkert glemt noen, men det er i hvert fall nok å ta av hvis man har lyst til å spise kjøtt som ikke er produsert på en måte som skader miljøet. Men, alle disse dyrene får vente til 20. desember. I går spiste vi spinatlasagne. Den ble god og alle ble mette. Erlend (12) tok til og med med seg resten av den i matpakka i dag. Det varmer et kokkehjerte. Ostesaus, spinat stekt med smør og hvitløk, lagvis med pastaplater – det er alt.

lasanje kopi

 

Dag 13: Veggisvennene applauderer

Jeg har noen få vegetarvenner, og de heier meg fram ved å sende oppskrifter og komme med oppmuntrende tilrop. Heiarop strømmer også inn fra helt vanlige kjøttspisende venner fra hele verden; New Zealand, Saudi-Arabia, Berlin. Ellers spør naboen i bakgården om vi klarer oss. Gamle bestefar er solidarisk og sørger for vegetarmat når eldste barnebarn kommer på besøk. Han er slett ikke vegetarianer selv, men det er nok raddisen i ham som pipler opp til overflaten. Vi har allerede lovet å invitere gode, gamle venner på vegetarmiddag, for de har lyst til å bli som oss. I lunsjen i dag spiste jeg gresskarsuppe på Elias – den kan anbefales. Jeg syns dette begynner å likne en solskinnshistorie!

kari dag 13 kopi

 

Dag 11:  Mye mat, lite miljø

Jeg merker at rapportene mine handler veldig mye om mat, og ganske lite om miljø. Før vi startet prosjektet, snakket vi mye om hvor bra det var for miljøet at vi ble med på dette, men ganske snart ble det altoppslukende temaet HVA vi skulle spise. Ikke så rart kanskje, men når de nye vanene har satt seg, løfter vi sikkert blikket igjen. Og maten? Det blir mye fisk. Lørdag lagde jeg fish and chips, og det ble så godt at vi fikk tårer i øynene. 

Dag 8: Barna vil ha egg og bacon

Familien er i ferd med å bryte fullstendig sammen under influensaen, og småjentene ber om egg og bacon. Det er klart de skal få bacon! Men det skal mer enn litt feber til for at vi andre gir oss. I kveld blir det veggispizza igjen, og i helgen skal jeg finne noen gode oppskrifter med bønner.

Dag 7: Salami i smug

Det er faktisk overraskende lett å leve uten kjøtt. Det syns i hvert fall halvparten av familien. Christoffer plages litt av kjøtthunger og bevilger seg litt salami i sofaen om kvelden. De to småjentene spiser også kjøttpålegg på brødskiva, men til middag har vi bare spist fisk eller vegetar.

Kari salami kopi

 

Dag 3: Kjøttfri helg

Vi klarte oss gjennom helgen med gresskarsuppe, fiskeburgere og pizza uten pepperoni. Denne helgen hadde vi ingen gjester, men jeg tror også gjester ville klart seg helt utmerket med en sånn meny. Jeg snakker om hvilket prosjekt jeg er med på til alle som vil høre, og jeg merker at det smitter. Det smitter også over på mine egne vaner. Jeg skal for eksempel aldri be om plastpose i butikken mer.

Den første dagen på jobb, etter at jeg sa farvel til kjøttet, holdt jeg i vanvare på å spise kyllingsuppe, men klarte å ta meg i det. Så langt syns jeg ikke det har vært vanskelig. Det er verre for Christoffer, men han holder ut. Det som er bra, er at vi får utvidet middagsrepertoaret, i tillegg til å gjøre en miljøinnsats.

Dag 1: Den kjøttgreia ass

Den kjøttgreia var ikke helt gjennomtenk ass. Det var replikk fra eldste datter da hun skulle smøre matpakke og kom på at hun ikke kunne ha kjøttpålegg på matpakkebrødet. Men til middag ble det meksikansk bønnegryte, salsa, salat, lefse og ost, og da ble alle glade.

Kari dag 1 mexi kopi

 

Dag 0: Farvel til kjøttet

Jeg ble utfordret av en god venninne til å bli med på en måneds endring for miljøet. Å ikke spise kjøtt, tenkte jeg ville være bra for både miljøet og meg. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å dra med meg hele familien, men de to store barna, Erlend (12) og Lina (16), syns idéen var så god at de også ville være med. Og til slutt klarte de også å overtale Christoffer. Siden han sikkert kommer til å vandre rundt som en sulten ulv av og til, ble vi enige om at han kan spise kjøtt utenfor huset. Den største utfordringen blir førjulsmiddag hos svigermor. Jeg kommer nok til å snike meg unna kjøttet, mens de andre, som ikke har sverget på dette, kan gomle i seg julemat – for en kvelds skyld. De to småjentene lever i lykkelig uvitenhet. De vet ingen ting om at de i dag spiste spaghetti med kjøttsaus for siste gang på en hel måned. Aurora (5) skal få lov til å spise leverpostei på brødskiva, men bortsett fra den, er nå kjøleskapet kjøttfritt.