 |
Lena Dahl |
| Min cChallenge: Ikke spise kjøtt en hel måned. |
|
|
|
Jeg heter Lena Dahl og bor i Sogndal i lag med min samboer Øystein og vår lille datter Snøfryd på 14 måneder. Jeg jobber som doktorgradsstipendiat for tiden med fokus på friluftslivsulykker, men inn imellom blir det også litt tid til å jobbe som Tindevegleder med fjellføring og kurs. Ellers bruker jeg all fritid på vår datter Snøfryd, samt klatring og skikjøring i fine Sogndalsfjell når det blir litt tid til overs. Vinteren er herlig! Jeg forsøker å være miljøbevisst og kjøper gjerne økologisk der jeg kan få tak i det. Del dette
|
Dag 23: 23 dager uten kjøtt!
Dag 23 uten kjøtt. Det går forrykende. Jeg savner ikke kjøtt i det hele tatt. Har ikke lyst å spise kjøtt, kjøpe kjøtt, se på kjøtt. Rart, men sånn er det blitt. Jo mindre jeg spiser av det jo mindre savner jeg det. Jeg er derimot blitt skikkelig glad i fisk. Har spist masse fisk i mange varianter. Heldigvis så liker lille Snøfryd på 15 måneder også fisk. Så der er jeg jo heldig. Men det var vanskelig i helgen, for da kom hele familien på besøk. De er glade i kjøtt, og rynket på brynene da jeg sa jeg var med i Cchallenge og ikke spiste kjøtt. Men redningen hadde de med selv. 4 stk økologiske kyllingfileter fra Danmark som gave. Den ble servert sammen med vegetarmåltidet som var planlagt.
Det som er utfordringen er å fortsette å være kreativ på matfronten når en ikke spiser kjøtt. Mange måltider er blitt innarbeidet i matlagingsrepertoaret, sånn at en slipper å tenke på hva en skal lage, men i en travel hverdag bare handler de ingrediensene som passer til selve kjøttet.
Med fisk føler jeg at jeg har litt mer begrenset kreativt repertoar. Men kanskje det handler om å øve seg på nye oppskrifter, sånn at nye hverdagsmatretter uten kjøtt sitter på ryggraden når en skal handle og har det travelt.
I tillegg er vi veldig glad i å spise i kantinen på Høgskolen. Det er sosialt, lettvint og grei pris. Men dessverre er det lite vegetar retter i offentlige kantiner. Grøt og vegetarlasagne. Posesuppe. Kanskje en fiskerett. Det smaker jo bra for det meste, men en kan jo gå litt lei når en har spist det et par ganger noen uker.
Skulle ønske at offentlige «myndigheter» var litt kjappere til å bli med på den «grønne revolusjonen» som er i gang hos mange i dag. Det virker som det er en bred folkebevegelse, som gjør aktive valg for å skape en grønnere planet. Spiser mer økologisk, spiser mindre kjøtt, vil gjerne kutte ned på CO2, vil gjerne kildesortere mer. Tenk hvis kantina på høgskolen, eller tenk hvis politikerne gjorde noen tydelige strukturelle endringer for en grønnere planet. Tenk så glad en ville blitt ☺ Men en må starte i det små. Hos seg selv. Strukturendringen kommer ikke fra himmelen, men fra oss alle… I morra vi jeg gå i kantina og spørre om de ikke kan sette enda en vegetar rett eller en sunn fiskerett på menuen ☺
Dag 9: Lette løsninger
Da er det snart gått 10 dager, og jeg savner ikke kjøtt enda. Men skjønner hvor avhengig jeg har gjort meg av lette løsninger, for nå fins det ikke lenger lette løsninger, og det merker jeg godt. God vegetarmat eller god varmmat med fisk er en mangelvare til de grader når det gjelder lette løsninger. Eksempelvis i kantina i dag: Trøtt mor henter barn i barnehage, velger en lett løsning og drar til Høgskolekantina: Dagens vegetar = soppsuppe. Dagens fisk = Fish and chips. Det ble soppsuppe. Men datteren på 14 måneder var ikke helt enig i at dette var et godt valg! Men en lett løsning ble det ja! Men kanskje er det den erkjennelsen som skal til? At lette løsninger ikke er løsningen? At det er de lette løsningene som gjør at hele den vestlige verden medvirker i veldig stor grad til at jordkloden nærmer seg både oppvarming i grenseland og kollaps av diverse økosystemer? At vi må leve så effektivt at vi blir formet inn i et system av lette løsninger? Hvis jeg vil leve sunt og bærekraftig må jeg begynne å velge bort de lette løsningene, tror jeg. Men lett? Nei!
Dag 4: Når Lena er på tur…
Mine kjøttfrie dager så langt går bra. Så lenge jeg holder meg hjemme. Fiskegryte, spagetti med tomatsaus og grønnsaker, fiskekaker, currygrønnsaker, kokosmelk og ris, og deilig risgrøt nam nam. Men det er ikke så lett når en er ute “på vift”. Den andre dagen, i anledning av et besøk på sykehuset i Førde, ville jeg ha meg et varmt vegetarmåltid. Men nei, her var det kun mulig å få kyllinggryte. Det var fint vær, så jeg gikk meg like godt en tur ned på Biltema, Coop Ekstra og Spar Kjøp, bare for å sjekke hva de hadde i kaffeene der. Jo da: Her var det skinkebaguette, wraps med skinke, kylling og ris, viltgryte, suppe med kylling…ikke lett å være vegetarianer på tur med tendenser til lette løsninger. Det ble en baguette med laks, og det varme måltidet ble utsatt til neste dag! Er nordmenn så glade i kjøtt at det kjøttfrie alternativet blir helt glemt eller ignorert på kafeene? Fortsettelse følger…
Dag 0: Én kjøttfri måned
Da er jeg i gang med min Challenge, og det betyr at jeg ikke skal spise kjøtt i en hel måned. Grunnen til at jeg har valgt ikke å spise kjøtt er den negative effekt kjøttproduksjon har på miljøet. Kjøttproduksjon er ikke bærekraftig i et globalt perspektiv, med mye CO2 produksjon, fører til generell matvaremangel på kloden, og det skjer mye dårlig dyrevelferd. Det blir tøft å ikke spise kjøtt, men tror det kommer til å gå greit. Det som blir vanskelig er de gangene en skal ha seg noe kjapp mat i farten. Gjennom jobben min så reiser jeg en del, og da blir det en del kjappe måltider underveis. Da kan det ofte være vanskelig å finne mat som ikke har kjøtt involvert. Hjemme skal vi forsøke å planlegge måltidene for første gang, en uke av gangen, og nå helt uten kjøtt! Det kan bli en utfordring, men matplanlegging er noe vi kanskje kan venne oss til å gjøre. Jeg tror det skal gå bra!