cCHANGE Challenge: Maria Sand

Dag 30+1: En avslutning

Jeg får lyst til å gjennomføre andre endringer på 30 dager inspirert av prosjektene på cCHANGE. Men vil jeg klare å gjennomføre det når jeg ikke blir ‘tvunget’ til det? En kollega fra Bergen fortalte meg at da bybanen skulle bygges, var det flere av vennene hans som ble tvunget til å la bilen stå og begynne å sykle til jobb, fordi bilveien var midlertidig stengt. Da veien åpnet igjen en god stund senere, valgte nesten alle å fortsette å sykle. De hadde funnet ut at det var både raskere, bedre for helsen og mer miljøvennlig. Dette visste de nok fra før også, men det var ikke før de ble tvunget til å gjøre endringene at de innså hvor lett det egentlig var. Men ville de begynt å sykle hvis veien aldri kom til å bli åpnet igjen? Hva er egentlig sammenhengen mellom endring på individnivå og systemendringer? Jeg tror at man noen ganger trenger et lite spark bak for å gjennomføre endringer. Man sier at det tar 30 dager å gjøre en endring om til en vane. Med en gang ting har blitt en vane, tenker man kanskje ikke lenger over hvorfor man gjør det.

Mitt prosjekt har muligens ikke vært direkte miljøvennlig, men jeg har merket en stor endring hos meg selv og min bevissthet. Jeg har gått roligere til t-banen om morgenen, smilt inne i meg til de som løper forbi meg. Jeg har sett ting rundt meg på en ny måte og jeg har snakket om det å tegne til vennene mine. Det handler om å ta tid til selv seg, stoppe litt opp, tenke litt. Det anbefaler jeg alle å gjøre innimellom alt maset.

Dag 30: Siste dag

30 dager har gått fort. I løpet av disse dagene har jeg innarbeidet en slags rutine på morgenkvisten med tegning og frokost. Jeg har sagt opp avisabonnementet mitt og slumringen med alarmen har måttet vike, men det har gitt meg så mye mer. Jeg kommer til å fortsette å tegne om morgenen, men ikke en helt time og kanskje ikke hver eneste dag. Jeg var nok litt ambisiøs da jeg bestemte meg for dette prosjektet, men det var nok litt fordi jeg visste at det bare var i 30 dager. 

Dag 19: Morgenen er magisk!

Jeg må innrømme at jeg ikke alltid klarer å sette av en time hver morgen. Noen dager har jeg utsatt timen til kvelden, og noen dager har det blitt en svært kort time. Men det går overraskende lettere og lettere. Jeg merker også en stor forskjell på min kreative time hvis jeg legger den til sent kveld. Da er hodet stappfullt av dagens inntrykk, kroppen er sliten og det er vanskelig å finne ny inspirasjon. Sånn sett er morgenen magisk! Blikket er skarpt (i hvert fall etter en kaffekopp!), hjernen er klar og hånden er følsom. Den samme oppdagelsen gjorde jeg da jeg spilte piano i stedet (en morgen da jeg ikke klarte å tegne). Jeg tror jeg aldri har spilt så dynamisk før.

Dag 7: Å tegne det man ikke ser

Man skal jo tegne tomrommet! Alt rundt! Og ikke selve objektet man skal tegne. For en åpenbaring! På vei til jobb, henrykt over nye opptagelser, smilte jeg bredt til en tilfeldig forbipasserende person (som flakket nervøst med blikket og smilte vagt tilbake).

Dag 5 : Inspirasjon all-over

I dag fikk jeg MMS av en venn som har tegnet opp-ned han også. Inspirert av prosjektet mitt! Det føltes veldig fint å inspirere andre. Det morsomme er at det var han som inspirerte meg til å ha en kreativ morgen i utgangspunktet.

Dag 1: Blanke ark og fargestifter

Jeg må innrømme at jeg angret litt da jeg våknet i dag og skulle bruke en time av morgenen til å tegne. Utfordringen med å våkne tidlig gikk overraskende lett, men det føltes rart å bli hjemme framfor å dra på jobb. Dusjen brukte lang tid på å bli varm, og jeg antok at jeg var en av de første i blokka til å stå opp. Som forberedelse til prosjektet hadde jeg snudd stuebordet mitt mot vinduene slik at jeg kunne sitte å se utover Oslo mens jeg tegnet. Utenfor var det mørkt, men i løpet av min lille tegnetime ble det gradvis skumring. Jeg tegnet et menneske opp-ned for å aktivisere høyre hjernehalvdel (første oppgave i min tegnebok).

Dag 0: Tilbake til Kurt Cobain

Jeg liker tanken bak endringsprosjekter som varer i 30 dager. På denne måten kan man ta skikkelig i fordi man vet at det ikke kommer til å vare så lenge, samtidig som at det er lenge nok til å kanskje innarbeide en vane. Jeg var ganske usikker på hva jeg skulle velge. Veganer i en måned? Tanken på å ikke spise sjokolade i juletiden ble fort avslått. Gå til jobb? Det tar riktig nok en time, men de ytterst få gangene jeg har gjort det nå i vintersesongen har vært fine. Til slutt landet jeg på å sette av en time til å gjøre noe kreativt hver dag. Det er ikke et miljøvennlig tiltak først og fremst, men jeg har lyst til å teste om jeg klarer å sette av en time hver dag. Jeg har bestemt meg for å prøve å bli bedre på å tegne. Jeg har nesten ikke tegnet siden ungdomsskolen, da ulike portretter av Kurt Cobain ble flittig malt med kullstift og blyant. Jeg ser frem til at jeg kan ta meg tid til å sette meg ned hjemme og tegne eller skrive, -og generelt være mer kreativ. Baksiden er jo  at jeg antagelig må gi avkall på søvn, siden jeg må opp tidligere om morgenen. Dette kan bli en stor utfordring. Siden jeg også er en somlekopp, kan det hende at jeg enkelte dager vil komme sent på jobb og at jeg derfor må jobbe utover kvelden.