cCHANGE Challenge: Mette Bøe Lyngstad

Dag 30: Jul blir det lell…

Etter 30 dager med endringsprosjekt kan jeg konstatere at det blir jul lell, selv om jeg sprakk et par ganger nærmest uten å registrere det. MYE kan endres, men ikke alt. NOEN ganger har en ingen valgt. Ikke lett å ta med akvariefisk i en gjennbrukspose. Heller ikke å ta med frukten fra butikken i en medbrakt matboks….Men det som kan endres er holdningene, vanene og planene. Ja det koster å tenkte litt lenger fram, for å huske å ha med gjennbruksposen, eller å finne krative løsninger. Men om en legger litt godviljen til er det da kjekt å utfordres og få med seg flere, enten den å er de butikkansatte, venner eller familie du må overbevise. Det gjelder bare å ha nok gjenbruksposer tilgjengelig…So long. HADE…., men ei i en pose!

Dag 28: Når butikken liker prosjektet!

Nok en gang måtte noen ta varene ut av posen, fordi jeg ikke sa klart ifra…så fikk jeg forklart og de likte prosjektet og gikk til og med inn på bakrommet og lette etter miljøposer. De hadde hatt 2000 stykker ved oppstart, men var tomme nå…vel verdt å investere i nye var vi enige om. 

Dag 27: Nesten i mål!

Glade kunne gutta fortelle at hele helgehandelen kom hjem i gjenbruksposer…Har jeg klart det? De hadde til og med klart det uten å forklare. HVA MÅTTE TIL? Nok tilgjengelige poser og en tro på at dette var bra. MAMMA BLE GLAD!

Dag 19: Blåmandag…

Så kom dagen da gjenbruksposen kom tom hjem sammen med sine fulle fiender: plastposen. Det merkeligste av alt var at jeg ikke la merke til det en gang, før posene skulle bæres ut av bilen. Denne gangen var jeg dessuten godt forberedt. Hadde tømt den fulle gjenbruksposen i bilen, og var den inn for å kjøpe mine få ting. Hva feiltrinnet skyldes? Kan skyldes stresset ved kassen: ikke godkjent…Ble stående ved siden av for å gå inn i nettbanken. Køen økte, med kjentfolk til og med…mens jeg stod der og styrte ringte vaskehjelpen: Hvor jeg var? Sendet de inn, men fikk like etter en telefon om at alarmen var utløst… Løsningen i nettbanken lot vente på seg, mens varene lå der på vent. Visste ikke om jeg ville få med meg varene hjem, og la dem skamfullt opp i posene, mens gjenbruksposen hang over skulderen. ENDELIG fikk jeg fikset nettbanken og jeg skynder meg ut i bilden og hjem. Først idet jeg skulle gå ut av bilen oppdaget jeg posene…jeg ble først overrasket, så forbannet, men hva kunne jeg gjøre…toget var kjørt…

Dag 18: Sønn: “Må du alltid…”

I dag gikk det nesten galt…familien ble gjenforent etter ulike aktiviteter i helgen og vi bestemte oss for å gjøre ukeshandlingen i lag. Like før kassen kom jeg på at de få posene jeg hadde i bagasjen lå i bilen. De sa de var utsolgt for gjenbrukspoers og jeg problematiserte hvordan jeg skulle få med meg varene. De trodde ikke de hadde noen ekser. Redningen ble dog en bananseske…min eldste sønn avsluttet handelen med å si: Må du alltid fortelle det mamma….

Dag 15: På Radio!

En i NRK Radio Hordaland tok kontakt fordi hun likte prosjektet. Kan du komme ned i studio og fortelle? I en travel hverdag måtte jeg styre litt for å få det til, kunne ikke ta imot tilbudet om taxi for å snakke miljø! Måtte kjøre og endte opp med el-bilen. Hadde mange tanker og fikk sagt de i en fei, med dog alt for fort og alfor barnselig…kjekt var det lell….

Intervjuet kan du høre her!

Dag 14: Min nye venn

Fikk plutselig tid til å handle for hele uken før jeg hadde tenkt, og det med bare en gjenbrukspose i bilen. Her er gode råd dyre tenkte jeg, mens jeg kikket etter en løsning. Så stod den der da og ventet på meg min nye venn: pappesken… Den ble reddet like før den ble banket flat av selgeren, og den var glad for å hjelpe meg. Men var den stor og sterk nok? Stabelen i handle vognen ble stadig større, kunne dette gå bra. De ble satt sammen til en installasjon for å bli tatt bilde av før og etter pakking. Klarte jeg det? 

Dag 10:  Lurt i stry….

Er det mulig å være så lettlurt? Jeg fulgte noen venninner til en sushi take away og tilbø meg å vente på sushien som var bestilt og ta den med til dem, slik at de kunne gå i forveien. Maten var bestilt i min vennines navn. JA, sa jeg og ventet til de ropte opp bestillingen.

Så stod den der ferdig pakket og jeg hadde tatt kvelden…. Lydig tok jeg den med til min vertinne, fordelte maten og spiste. Først idet vi skulle rydde sammen slo tanken ned i meg mens jeg sa: Jeg kan jo ikke oppfordre til å bruke pose, men der er det jo en. HÆ. HJELP. Å NEI. MATEN KOM JO I EN POSE OG JEG BAR DEN…. Er magien brutt etter 10 dager eller hjelper det at maten var bestilt i en annens navn og eller at den ble bært i en …ehe RISPOSE…..

 Dag 7: Gjenbrukspose til frukten?

Er det lov å ta med gjenbrukspose til frukten? Jeg har begynt å irritere meg over at det kun finnes plastposer til å ha frukten i? HVORFOR kan de ikke heller ha papirposer? Er de redd for at vi oppgir annen frukt med billigere kilopris eller er de rett og slett bare lite kreative…

Dag 5: Skal du ha pose? NEI TAKK.

Jeg merker meg at jeg for første gang ikke forklarer hvorfor. Kanskje det skyldes den lange køen som står bak meg.. Idet jeg skal ta med meg varene å gå oppdager jeg at hun LIKEVEL har lagt varene i en pose.JEG SA JEG IKKE SKULLE HA POSE… Ekspeditøren tar lydig ut varene, og lure nok på hvem dette kvinnemennesket er…

Dag 3: Jeg er stolt

Så står jeg der da igjen i butikken, i en helt annen butikk og til en helt annen tid enn det som var planlagt. Resultat: Gjenbruksposen ligger igjen i bilen, i en helt annen ende av senteret…Akk ja, jeg får prøve å la være å handle mer enn jeg trenger. Tomater, agurk…. Osv.

Er det juks å putte alt oppi posen med tomater, eller det gjelder å være løsningsorientert… Stopp! Jeg blir streng med meg selv, og ender med å bære alt i hendene.

Også denne gang spør mannen i kassen om jeg skal ha pose. Jeg kan velge mellom å se ut som den gjerrige damen som nekter å bruke penger på slikt, eller fortelle om prosjektet. Jeg velger det siste. LURT, svarer mannen i kassen, og jeg kjenner at jeg er stolt og rakrygget når jeg går videre…

Dag 2: Kunne gått galt

Typisk fredags rush. Eldstemann skulle kjøre på cisv leir. Jeg var for sent hjem fra jobb fikk dårlig tid og skulle kompensere ved å overøse med helgekos. Langt mer enn de faste 10 smågodt tingene. Godt det er flere å dele på. Butikkene spør så fint: ha det i en pose? Og en overivrig mor kommer på prosjektet og forklarer: nei; takk du skjønner jeg er med i…… Ha det. EN GANG LÆRER ALLTID LÆRER…Huff.

Dag 1: Konkurranseinstinktet bygges opp

Første dagen ingen handling, så ingen mulige fall….Konkurranseinstinktet bygges opp i hele familien. STRATEGIER LEGGES . Og vi har stemt over hvem av oss fire vi tror først bryter. Handleposene henges klar ved døren..So fare so good..

Dag 0: Blir det en vane

Det er litt for mange ganger jeg har stått i butikken og irritert meg over at jeg har glemt gjenbruksposene… Det sies at det tar 15 ganger å trene inn en vane. Håpet mitt er at jeg i løpet av disse ukene klarer å gjøre det til en vane. Jeg har store planer om at jeg skal klare det, men jeg ser at det kan bli utfordrende. Det handles jo ofte mat på vei hjem fra jobb. Husker jeg alltid å ha en gjenbrukspose med….Ser for meg at en enda større utfordring kan være at jeg handler mer enn de medbragte posene klarer å bære…Hva gjør jeg da???