Go to Top

cCHANGE Challenge: Mette Newth

Mette-Newth

Mette Newth

Min cChallenge: Kutte mitt CO2 forbruk til et n√łdvendig minimum

Jeg har et langt yrkesliv som skribent, oversetter og illustrat√łr og er selv oversatt til 17 spr√•k. Mest takknemlig er jeg for all kunnskapen jeg har f√•tt om Gr√łnland, arktiske kulturer og f√łrste folk, og for √• bearbeide kunnskapen litter√¶rt. Det ga meg innsikt og respekt, men ogs√• sorg over at s√•rbare, uunnv√¶rlige Arktis smelter.

√Ö skape inntrykk som setter avtrykk – igangsetter leseres egne refleksjoner ‚Äď er for meg den viktigste forfatteroppgaven. Klimaendringene er v√•r tids alvorligste problem. B√•de mottiltak og omstilling til lavutslippssamfunn er felles ansvar. Hvilken autoritet har forfattere i klimakampen? Omtrent som en direkt√łr eller snekker. Ingen er eksperter p√• √• hindre klimakatastrofe, men alle m√• b√¶re ansvaret for framtiden.

I faktaboka ¬ęArktis jordas navle¬Ľ( 2005) beskrev jeg personlige CO2-kvoter som en vei til bevisstgj√łring om respekt for Naturen som vi trenger, men som faktisk ikke trenger oss. Personlige CO2-budsjett tror jeg fortsatt p√• og vil gjerne unders√łke skikkelig.

Del dette

facebook_icontwitter_iconlinkedin_icon

Dag 30+1: En hensynsfull livsstil.

Det er fortsatt 2 dager til den kortreiste grana skal v√¶re midtpunkt i hele familiens lysfest/ julefeiring, og n√• avsluttes mitt bidrag i cCHANGEprosjektet . Men, vent! Det er vel ingen grunn til √• avslutte selve utfordringen, den som har gitt meg s√• gode vaner?! Visst tok det tid √• venne seg til all egen-overv√•kingen; skru av her, gjenbruk der, enda f√¶rre kj√łttdager, sortere bedre, bruke mindre osv. Familien har ikke murret, de har neppe merket stor forskjell p√• livsstil, dessuten er de vant til mine odde oppdagelsesferder. Men ikke uventet har andre betraktet prosjektet med til dels stor skepsis; som en m√•neds selvpisking, eller som fullstendig borkastet sparing, ¬ęattp√• til i desember n√•r en m√• unne seg ekstra godt!¬Ľ. Det er interessant at mange norske, som verdsetter v√•re bunadstradisjoner s√• h√łyt, n√• synes √• ha glemt v√•r like stolte n√łysomhets-tradisjon. ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬†

I dag blar jeg tilbake til starten av prosjektet for √• sjekke hvordan mine m√•l og intensjoner stemmer overens med 30dagers praktiseringen. Slett ikke verst, er min ubeskjedne selverkl√¶ring.¬†¬† Med god hjelp, som bl.a. klimakalkulatorens indikatorer, har jeg funnet rimelig balanse i det som nok er varig endring for meg . En viktig del av min 30dagers prosess har v√¶rt √• finne et presist og positivt navn p√• denne n√łdvendige endringen. En hensynsfull livsstil, vil jeg kalle det. Det er ikke sparing. Ikke offer, ikke innskrenket livskvalitet, men en m√•te √• leve p√• som tar hensyn til og viser omtanke for v√•re etterkommere, de som b√łr arve en klode like enest√•ende og mangfoldig som den vi fikk i arv. Dette er √•rets mest sentimentale tid. Ingen bedre tid for √• flagge hensynsfullhet som livsstil, vel?

Mens cCHANGE-prosjektet p√•gikk, jobbet verdens ledere p√• overtid i Lima med ¬ęveikartet¬Ľ for de viktige avtaleforhandlingene i Paris i desember 2015. Det ble et kart med mange hvite flekker. Ikke lett √• navigere etter, og langt fra det verdens raskt voksende klima-grasrotbevegelse vet er n√łdvendig. Sjelden har kontrasten mellom hva politikere gj√łr og vi borgere vil virket klarere.¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†

I denne avsluttende teksten vil jeg hedre et menneske som lever som han taler, og som viser at det store og det lille er to sider av samme sak. James Hansen, den verdensledende klimaforskeren og forfatteren av boka ¬ęStorms of My Grandchildren¬Ľ (2009), har mye av √¶ren for at verden v√•knet til klima-trusselen. Han fronter kampen for v√•re etterkommeres klima og milj√ł, og slagordet ¬ęrettferdighet mellom generasjonene, eller ¬ęintergenerational justice¬Ľ, er n√• en etisk fane som samler unge som eldre aktivister, et uttrykk som ogs√• er tatt opp i politikerspr√•ket. Mens Hansen tar verdens politikere i skole, driver han og barnebarna et vel s√• viktig prosjekt i familiens hage, nemlig √• dyrke silkeurt som larvene til de langveisfarende monarksommerfuglene er helt avhengige av. Kanskje redder familien Hansen bare noen f√• av de vakre, h√łyst utrydningstruete monarkene. Nytter det? Det nytter i alle fall ikke √• la v√¶re.

Jeg takker cCHANGE-staben for en unik anledning til √• reflektere over og praktisere hva jeg tror p√•. Jeg avslutter med et budskap fra den amerikanske kunstneren Jenny Holzer som hun har plassert med lysende skrift i mange offentlige rom, og som mange har lyttet til:¬†¬† ‚ÄúProtect me from what I want.‚ÄĚ

Nytt bilde

Dag 24: Språkets makt (II)

Det kortreiste juletreet er i hus, og det er faktisk veldig kortreist! Nyordet kortreist er et av spr√•kets mest positivt igangsettende ord, omfavnet av s√•vel forbrukere og matprodusenter som landbruks-ministeren. Ettersp√łrsel og status for kortreist mat synes bare √• √łke i Norge, og kanskje illustrerer dette resultatene i unders√łkelsen som Opinion nylig gjennomf√łrte for Kirken N√łdhjelp, som viser at 71% mener at Norge gj√łr for lite for √• kutte klimautslipp, og 1 av 4 synes regjeringen gj√łr for lite.

Mitt f√łrste m√łte med absurditeten i √• frakte eksotisk mat til ugjestmilde str√łk fikk jeg i dagligvare-butikken i den vesle gr√łnlandske byen Ilulissat , der man stolt tilb√łd ¬ęflyb√•rne¬Ľ varer som druer og p√•skeliljer. I vinterkulda ‚Äď som den gang varte 10 m√•neder av √•ret ‚Äď sto lokale fangere utenfor butikken og solgte dagens dampende fangst av sel og kveite, like n√¶ringsrik og viktig n√• i Arktis som for tusener av √•r siden. Men mot den nesten magiske eksklusiviteten i begrepet “flyb√•ren” m√•tte selkj√łtt ofte gi tapt. H√łystatus for “kortreist” kommer nok litt seint her i Menneskenes Land.

Spr√•kets makt er uforlignelig, men s√łrgelig underkjent. Begrepet 2gradersm√•let har lenge ergret meg, for som spr√•karbeider vet jeg at ord kan oppfattes/lades helt annerledes enn det avsenderen tror. 2gradersm√•let tilh√łrer forskerdialekten, og forskere vet jo at m√•l er identisk med grense. Men for de fleste av oss er m√•l noe du skal n√•, og grense noe du ikke skal n√•. I verdenssamfunnets p√•g√•ende kamp for √• stanse klimaklokkas ub√łnnh√łrlige tikking mot ukontrollerbar klimakrise, m√• vi unng√• at 2grader betraktes som et m√•l/en ballong man skal fylle ‚Äď ogs√• overfylle litt, slik det har v√¶rt tendenser til i bl.a. oljeindustrien.

P√• motsatt side ‚Äď i den raskt voksende globale klimabevegelsen ‚Äď har spr√•k ogs√• en viktig funksjon og posisjon. Hydraulic fracturing, forenklet av bransjen til det mer formidlingsvennlige fracking er eksempel p√• spr√•klig rekyleffekt. Fracking, som er en metode for utvinning av petroleumsr√•stoff fra fossile bergarter har lenge v√¶rt kjent, men har f√łrst nylig skutt fart med bruk av ny teknologi, ikke minst i USA og n√• England , der mangt et kulturlandskap risikerer frackernes inntogsmarsj. Angloamerikanere, med sin h√łyt utviklete fornemmelse for spr√•k, s√• at ordet fracking til forveksling likner spr√•kets styggeste skjellsord, og snart dukket slagord som FRACK OFF! opp p√• nett s√• vel som T-skjorter. Folkets klimamarsj 21 september i New York, var i seg selv en fortelling, ogs√• i logistikken, og der ikke minst de fantasirike parolene til de 400.000 deltakerne vitnet om spr√•kets handlekraft. For meg tok “DON‚ÄôT FRACK OUR MOTHER” prisen, et ordspill som g√•r til hjertet av hva verdens vettl√łse oljet√łrst egentlig koster kloden.

pcm-route-lineup-v6

 

Dag 22: Språkets makt. (I).

Mens jeg balanserte ust√łtt p√• veien som er svart glass ned til papir/papp-kontaineren, h√•pet jeg √• unng√• klimafornekter-naboen som allerede sorterte sitt plast og papir. Men de siste f√• sandkornene ved kontaineren hadde stormen tatt, og jeg skled sakte mot han og ordflommen som alltid begynner med : “Du er jo en av disse som TROR p√• klimaendringer‚Ķ.”. Med sterkt trykk p√• “tror” f√łler jeg meg alltid som medlem av en hjernevasket religi√łs sekt. Selv tror han jo ikke , han vet at menneske-skapte klimaendringer er oppspinn og at FNs klimapanel er ‚Äď ikke akkurat korrupte ‚Äď men nummeret f√łr, og at den sanne og skikkelige vitenskapen blir sensurert, osv., osv. Jeg kom meg vekk uten engang √• nevne at tro er et ord som til stadighet misbrukes i klimadebatten. ¬†

Samme dag har Aftenposten en oppr√łrt kommentar av journalist Sennset om vaksinemotstandernes uforholdsmessige plass i debatten om vaksinering. Som eksempel p√• det utenkelige, bruker hun en klimadebatt der “.. en som mente at klimaendringene er l√łgn ville blitt satt i debatt med en klimaforsker. Det ville v√¶re veldig rart. Men mindre farlig.¬†Oi! Tenker jeg. Det er jo nettopp i klimadebatten at mediene ‚Äď b√•de norske og internasjonale ‚Äď demonstrerer sin urokkelige forkj√¶rlighet for hanekampliknende debatter, og derfor ofte setter fornektere og klimaforskere i samme panel, som om de representerte likeverdig viten. Ikke sjelden sp√łr debattlederen panelet eller salen om de ¬ętror¬Ľ p√• klimaendringer, som om tema er julenissen. Sennset tar s√łrgelig feil: Det er ikke uvanlig √• rote til klimadebatter. Og det er faktisk ganske farlig √• ufarliggj√łre dette v√•r tids st√łrste og mest akutte problem ‚Äď global oppvarming. Det kan bl.a medf√łre mer utbredt handlingslammelse, og det igjen gir politikere anledning til √• skylde p√• velgernes manglende interesse, n√•r klimapolitikk synker p√• deres politiske agenda. ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬† ¬†

Tro eller viten? Noe av dette og mye mer, dr√łftes i den interessante antologisamlingen “Klima, medier og politikk” (red. Eide, Gloppen, Elgesem og Rakner) som kom i slutten av november. Det viser seg at ogs√•¬†¬† mediene – den 4 statsmakt – som jo er s√• avgj√łrende viktige for en opplyst samfunnsdebatt, har en hang til √• legge skylda for egen labre dekning av klimasp√łrsm√•l p√• opinionens manglende klimainteresse. N√•r n√• redakt√łrene og journalistene vet dette gj√łr de kanskje noe med det?

dag 22

Dag 18: Tallenes tale

Etter en helg med hyggelige gjester og mye prosjektvennlig mat henter jeg fram klimakalkulatoren igjen. Den er et effektivt middel mot √• bli altfor kjepph√ły. Norges offisielle klimakalkulator ble laget av Klimal√łftet i 2009. ¬†“Kalkulatoren bruker reelle data fra blant annet Statistisk Sentralbyr√• og modeller fra blant annet CICERO Senter for klimaforskning” heter det p√• nettstedet. For meg som legger om livsstilen er beregning av eget CO2-utslipp viktig og kalkulatoren nyttig. Jeg m√• bare huske at den kun kan beregne mitt utslipp ut fra hvilke tall jeg legger inn. Kalkulatorens poster – Transport, Bolig, Mat og Forbruk ‚Äď minner om andre selvangivelser, dvs. jeg kan velge √łnsketenkning, selvbedrag eller √¶rlighet. “Norge har et h√łyt klimautslipp pr. innbygger.” sl√•r nettsiden fast. Ikke bare rager Norge p√• toppen av verdens velferdss√łyle, men: “Hver nordmann slipper ut 11,5 tonn CO2-ekvivalenter pr. √•r n√•r vi inkluderer forbruk. Norsk produksjon for eksport er ikke inkludert. Til sammenligning slipper en verdensborger ut 6,5 tonn CO2-ekvivalenter pr. √•r.” Fortsatt i f√łlge klimakalkulatorens nettside. Kommer jeg bare et anstendig stykke under norsk gjennomsnitt blir jeg relativt forn√łyd, men jeg innser at veien til en suksess er lang. Da hjelper det faktisk √• repetere de store tallene, de som vekket min samvittighet og n√• ikke tillater at den sovner igjen.

Bill McKibben er en tallenes talsmann. Han har en s√¶regen evne til √• formidle kompliserte klimafakta til alle oss ikke-forskere som jo er flertallet av verdens befolkning. Organisasjonen han dannet i 2009, og n√• forlater som leder, fikk navn etter et av v√•r tids viktigste tall ‚Äď 350 ppm (parts per million),dvs. omfanget av CO2-utslipp i atmosf√¶ren som regnes som trygt for Jordas klima og sikrer levelige vilk√•r for oss. Over 350 g√•r alarmen for klimaendringer. Dessverre ligger 350 allerede et stykke bak oss. Neste alarm er 2 graders global oppvarming. Den grensen m√• ikke overskrides. Inntil √•r 2050 kan verden slippe ut ytterligere 565 gigatonn CO2 og ha et rimelig h√•p om √• begrense oppvarmingen til 2 grader. MEN ‚Äď fristelsene er store for fossilindustrien. De vet at enorme mengder kull, olje og gass ligger under bakke og havbunn og bare venter p√• √• bli hentet opp. Det representerer en karbon-bombe p√• 2795 Gigatonn. Tallenes tale er klar: 80 % av kjente fossilreserver m√• ligge for √• unng√• klimakatastrofe, eller som Bill McKibben sier med sin √łye√•pner av en film: ¬ęDo The Math¬Ľ.

Dag 14: Bilfri

Transport er nok den minst krevende posten i mitt klimabudsjett. Ogs√• den som jeg snakker lite om, for ikke √• virke altfor skinnhellig. Jeg er nemlig bilfri. Det har ogs√• de fleste i familien valgt. Sertifikat, ja visst, men eie bil gj√łr bare de som beh√łver i v√•re tre generasjoner. ¬ęBilfri ¬ę er et bevisst valgt ord som markerer uavhengighet fra matpakkek√łer, eksosforgiftning, parkeringskrangler, for ikke √• snakke om kostnader. ¬ęJeg er avhengig av bil¬Ľ, er ofte bileierens forsvar. ¬ęAltfor!¬Ľ lar jeg v√¶re √• svare. For i denne sammenhengen er avhengig positivt ladet, mens det fremdeles er stakkarslig √• ikke ha bil.

Selvsagt ‚Äď bilfri er ikke n√• og var ikke bare lett. Med tre sm√•barn samt frilans-jobb var det krevende √• v√¶re positiv, s√¶rlig i dyp sn√ł med tvillingvogn. Derfor sa vi ikke nei til √• arve en stilig gammel doning som kun hadde trillet s√łndagsturer i 20 √•r. Gleden ble kostbar og kortvarig, og vi vendte snart tilbake til det konfliktl√łse livet med tog, b√•t, buss og T-bane.

¬ęIKKE BIL!!??¬Ľ Ungene v√•re var de eneste i klassen. Men da OPECs olje-straffeaksjon rammet Vesten i 1973 med galopperende priser og midlertidig blokade, med stengte bensinstasjoner og kj√łreforbud i helgene i Norge, med panikk og hamstring, da kunne v√•re unger l√¶re vennene √• reise kollektivt. Akkurat som kongen, kunne de si. Bildet av den norske folkekongen med anorakk og elghund p√• Holmenkollbanen som betaler billett gikk verden rundt (se under Kong Olav p√• Holmenkollbanen under oljekrisen i 1973 – Foto: Jan Greve, Scan-Foto, arkiv). Et forbilde, sa mange. Hvor er forbildene n√•, n√•r noen norske byer har sine √•rlige (litt for umerkelige) bilfrie dager?

I h√łst har vi f√•tt gode transportnyheter! Kols√•sbanen har gjenoppst√•tt etter mange √•rs frav√¶r. S√• godt med plass og ro og skinner, og slippe √• slingre faretruende i busser med altfor trange kj√łreruter til Oslo p√• veier som mer og mer minner om forkalkede blod√•rer.

Kong olav

Dag 12: SLUKK LYSET!

Energisparing er en viktig post ‚Äď b√•de i det nasjonale og det personlige klimaregnskapet. De 10 f√łrste av mine str√łmsparingsdager har ikke v√¶rt helt smertefrie. Jeg er tross alt barn av det etterkrigs-Norge som mente vi fortjente en fest, vi som i den feteste oljealderen virkelig lot humla suse. Men hos svigerfamilien i England var det uh√łrt √• la lyset brenne i gangen eller p√• badet, og selv om kulda aldri var bitende i Midt-England den gang, var det god tone √• kle p√• seg til sengs og ikke sutre over kalde laken.

¬ęSlukk lyset!¬Ľ sa husbond Phil ogs√• da vi flyttet til Norge. Og slukke gj√łr han fortsatt , men uten √• si noe, lei som han ble av det norske skrytet om billig str√łm og overflod av fosser og vassdrag √• legge i r√łr. F√łrst da markedskreftene slapp str√łmprisen l√łs og det norske el-overforbruket ble f√łlbart p√• lommeboka, begynte vi √• tenke sparing. N√• kappes leverand√łrene om √• gi oss gode r√•d om √• redusere str√łmforbruket for √• spare penger. Visst er det bra! Enda bedre blir det n√•r leverand√łrene f√łyer ordene ¬ęfor klimaets skyld¬Ľ til reklameslagordet ¬ęKUTT STR√ėMUTGIFTENE¬Ľ. Tre sm√• ord er ikke akkurat en tryllestav for √łyeblikkelig bevisstgj√łring, jeg innser det. Men spr√•k er virkelighet som ‚Äď langsomt og helt sikkert – forandrer v√•re oppfatninger, holdninger og valg.

Str√łmregningen kom nettopp. Skreddersydd motivasjon akkurat n√•! Med uthevet skrift opplyser selskapet om at forbruket i september/oktober ligger 0,46% h√łyere enn i samme periode i fjor! Oversikten over forbruket siste 12 m√•neder viser (ikke overraskende) stor og tydelig forskjell mellom v√•r/sommer og h√łst/vinterforbruk. Greit! Her blir det systematisk str√łmslanking i 2015, men kraftigst i v√•r/sommerm√•nedene s√• vi kan skeie litt ut i m√łrketiden. ¬† ¬† ¬† ¬† ¬†

Dag 8: En nyttig dystopi 

Det er ikke alle dommedagsprofetier som er like nyttige, men britiske Saci Lloyds to ungsdomsb√łker ¬ęThe Carbon Diaries 2015¬Ľ (utgitt i 2009) og ¬ę ‚Ķ2017¬Ľ (2010) er det. Dessuten og ikke minst ‚Äď dette er god litteratur! med spenstig grafisk design og resirkulert papir.

Akkurat n√•, mens jeg samvittighetsfullt praktiserer hovedpostene i mitt personlige utslipps-slankebudsjett, er det en tr√łst √• vite at daglig lyseslukking, varme- og vannsparing, kj√łttkutt, gjenbruk, avfallssortering (B√¶rums hodepine!) er helt, helt frivillig og for det meste enkelt √• leve med. Innr√łmmet ‚Äď det evige gr√•lyset inne og ute tar litt p√•, og verre blir det n√•r adventslys i alle fasonger fyller alle nabovinduer og str√•ler om kapp med kj√łpesentre som likner lyssatte landingsfart√ły fra fremmede planeter.

Jeg finner humoristisk tr√łst i den noks√• rebelske og dristige forfatter Lloyd og hennes unge heltinne Laura som skriver dagbok om livet etter at kraftige utslag av klimaendringer tvang myndighetene til √• innf√łre karbon(bank)kort for alle britiske borgere for √• kutte nasjonens utslipp. Alle i familien har ett √•rs forbruk, som kortet tydelig fargevarsler fra gr√łnt til r√łdt til null. Et familiemedlems overbruk trekkes fra de andres kvoter, og t√¶rer p√• familiehygge og gir hverdags-opplevelser som iskald mat og dusj. Lloyd skriver med varmhjertet humor om jenta Laura som helst vil dr√łmme i fred om nabogutten og suksess for jentebandet sitt, men som sjokkert m√• venne seg til at for flittig bruk av mobilen koster buss til skolen, og mors handletur med bil koster familien hele TV-kvelden.¬†

Lloyd har f√•tt velfortjent topp kritikker i England, der ogs√• sv√¶rt mange lesere innser at Harry Potter ikke tryller vekk klimaproblemer. God litteratur til skrekk og advarsel, tenker jeg og begynner p√• gr√łnnsakslapskaus med indisk hete. To overskrifter i Aftenposten sitter i bakhodet: Marit Bj√łrgen som √¶rlig mener at hun ikke trenger 30 -90 millioner for √• ha det bra, og nylig og br√•tt avg√•tt Statoilssjef Helge Lund, som med sin oppsikt-svekkende √•rsl√łnn p√• 140 millioner hos sin nye britiske arbeidsgiver, til og med har f√•tt tykkhudete rikfolk i England til √• steile.

God cChange ‚Äďhelg !

2015-angled

 BILDE: Bokomslaget til The Carbon Diaries: 2015. ISBN 978-0-8234-2301-9.

Dag 5: Stikkontakter som st√łnner

Vi befinner oss i √•rets m√łrkeste, kaldeste, v√•teste tid og straks med i¬†√•rets st√łrste forbrukerfest. Jeg fikk en passende p√•minnelse om dette i¬†l√łpet av helgas hyggelige juleverksted med barnebarn. Og samtidig ‚Ästatter en forskrekkelse over hvor mange duppeditter vi alle har som m√•¬†lades i ett kj√łr. Jeg kunne formelig h√łre stikkontaktene st√łnne og mitt¬†str√łmspareprogram fikk et kraftig tilbakeslag. Tvilen meldte seg: er det¬†galskap √• lage et n√łysomt CO2-budsjett og regnskap √• leve etter, akkurat¬†n√•?? Trenger inspirasjon! Og fant det i SSB/ICPs megettalende graf over¬†Verdens velferd. Hvem troner p√• velstands (les: overforbrukstoppen)?¬†Nettopp! Det var alt jeg trengte √• vite for √• fortsette ‚Äď ikke innbitt.¬†Ikke sur, ikke moraliserende og selvrettferdig, men bestemt og ved godt¬†mot.

Dag 2: Motivasjon og metode

Motivasjonen er grei. Det er bare √• f√łlge samme tradisjon som forfedrene v√•re hedret: hensyn til etterslekta og naturen. Alts√•, tiden f√łr forbruks-pusherne begynte √• fortelle meg at ¬ę jeg fortjener det¬Ľ. Metode? For den som har sluttet √• r√łyke er det √• krympe eget CO2 forbruk en smal sak. Det inspirerer √• se hvor stor likhet det er mellom nikotinindustriens beroligende argumenter for et halvt √•rhundre siden og argumentene til dagens fossilindustri. Ja litt som legen som reklamerte for den sunne Camel sigaretten.¬†
smoking_01

 

Dag 1: Mitt CO2 husholdningsbudsjett

Jeg har tenkt p√• det lenge. Optimistisk foreslo jeg personlige karbonkvoter i boka “Arktisk, Jordas navle”, men det ble med spredte forbedringer. S√• kom invitasjonen fra cChange, og dermed sjansen til et systematisk fors√łk. Hovedm√•let er √• skjerpe bevissthet om ansvaret for etterkommernes klima- og milj√ł, og selv leve i pakt med det. Men, innr√łmmet, enkelt blir det neppe.¬†St√łrste utfordringer er √• finne holdbar egenmotivasjon, √• fors√łksvis fornye meningsinnholdet i noen slitte begrep i klimadebatten, og √• holde bevisstheten lys v√•ken.¬†Deretter, √• finne fakta, lage √•rsbudsjett og velge hva jeg skal v√¶re mest n√łysom med. (Noen ville kalle det restriksjoner. Jeg velger √• t√łrke st√łv av et gammelt hedersord.)