Go to Top

cCHANGE Challenge: Ingerid Salvesen

Ingerid Salvesen
Min cChallenge: Svare i kommentarfelt pÄ saker jeg bryr meg om.

Ingerid Salvesen, 27 Är. Jeg er nettopp ferdig med en mastergrad pÄ SUM ved UiO. Jeg er ogsÄ utdannet som journalist og har jobbet i ulike Oslo-redaksjoner ved siden av studiene, mye med utenriksstoff. NÄ er jeg frilansjournalist. 

Masteroppgaven min handlet nettopp om hvorvidt enkeltmennesker, ved Ä gÄ sammen, kan bidra til Ä endre samfunnet i en mer bÊrekraftig retning ved Ä endre egen (og gjennom det ogsÄ andres) livsstil (jeg sÄ pÄ Transition Town-bevegelsen i Norge). Jeg har vÊrt opptatt av klimaspÞrsmÄl i et par Är, og har slitt med Ä bli enig med meg selv og andre om hvor stort handlingsrom vi som individer egentlig har nÄr det kommer til Ä skape den endringen som forskningen tilsier at mÄ til.

Del dette

facebook_icontwitter_iconlinkedin_icon

Dag 22: Delingskulturen pÄ nett

Jeg har begynt Ă„ tenke at min forestilling om kommentarfelt har vĂŠrt ganske snever. Jeg deler jo ting pĂ„ facebook for eksempel, og det er pĂ„ mange mĂ„ter en del av den samme delingskulturen pĂ„ nett som kommentarfelt er, og hvor jeg ofte ender opp i diskusjoner. En legitim innvending er jo at debattene pĂ„ facebook og twitter begrenses av at det bare er folk du “kjenner” som ser det (dog hvem man kjenner er ganske vidt definert).

En undersÞkelse fra 2010 viste at nordmenn er aktive og sosiale pÄ nett, men at de ikke nÞdvendigvis er det gjennom tradisjonelle kanaler som kommentarfelt i store medier.

nrk beta

Bare sju prosent svarte at de mÄnedlig kommenterer pÄ artikler i nettaviser. Halvparten bruker facebook og deler bilder. Dette er riktignok en noe gammel undersÞkelse, men likevel: Debattene foregÄr et annet sted enn i kommentarfeltene pÄ nettaviser. Er det problematisk? Hvis det fÞrer til en polarisering av mediebruken vÄr, der vi fÄr servert nyhetssaker av venner pÄ facebook og diskuterer dem med de samme vennene med de samme meningene som oss, sÄ er det jo ikke nÞdvendigvis i trÄd med idealet om at ulike synspunkter skal bli hÞrt. SÄ kan man jo forsÄvidt innvende at det ikke er det store meningsmangfoldet i mange kommentarfelt pÄ nettaviser heller, selv om det i utgangspunktet er Äpent for alle. Dette sier jeg kun av egen erfaring og muligens er det ikke helt sant.

Samtidig har jeg hatt debattrĂ„der pĂ„ facebook der vi har vĂŠrt noksĂ„ uenige. Og det fĂžles mer forpliktende Ă„ delta: det foregĂ„r pĂ„ din egen vegg for eksempel, eller noen tagger deg – det forventes at du kaster deg pĂ„. De sosiale normene om deltakelse som jeg nevnte i forrige post kjennes sterkere. Det fĂžles fortsatt noe pĂ„tvunget Ă„ oppsĂžke kommentarfelt i nettaviser pĂ„ pur faen. Vel, jeg skal forsĂžke Ă„ gjĂžre begge deler framover, kommentere i nettaviser og sĂ„kalte sosiale medier. Stay tuned.

Dag 13: Disse kommentarfeltene

Mine spede forsĂžk pĂ„ Ă„ slenge meg pĂ„ i debattene har gĂ„tt gradvis framover. De siste dagene har jeg oppsĂžkt de stedene der jeg “vet” at jeg kommer til Ă„ finne noen jeg er uenig med. Jeg begynner Ă„ tvile pĂ„ den strategien. Det er typisk saker om ulike aspekter ved asylpolitikk eller klimaendringer i tabloidpressa. Som oftest har jeg endt opp med Ă„ skrolle meg gjennom haugevis av kommentarer og tenke at “alt er sagt” og bli matt. Jeg hadde dessuten en meningsutveksling med noen som avfeide meg som “idiot”, enda jeg selv syntes jeg var saklig. Mange kalte til gjengjeld denne personen lignende og verre ting. Men jeg vet ikke om mitt bidrag egentlig bidro med noe som helst, enn at det var enda en person i all ropingen.

Jeg har ogsĂ„ oppdaget at mange jeg kjenner sjelden svarer i kommentarfelt selv. NĂ„r jeg snakker med venner og kolleger sĂ„ peker det seg ut tre hovedforklaringer: 1) Det er ikke noen vits, 2) Det angĂ„r ikke meg eller 3) Jeg har ikke noe Ă„ bidra med (“jeg er ikke ekspert”). Ut fra min, om politisk korrekte, idĂ© om at ikke-profesjonell deltakelse i medier og offentlig debatt er viktig for en demokratisk samtale og legitimering av systemet, sĂ„ er jo dette noe bekymringsfullt. Selv om jeg har kjent pĂ„ det samme sjĂžl.

Hva er det med kommentarfeltene som lukker sÄ mange ute, nÄr de i utgangspunktet er Äpne for alle? NÄr jeg snakker med de som bruker tid pÄ kommentarfelt er hovedforklaringene 1) Det er mitt ansvar, 2) Jeg bare gjÞr det eller 3) Det er gÞy. Dette med personlig ansvar for systemiske problemer er tricky. Jeg tror det er stÞrre sjanse for at flere folk deltar i noe fordi de syns det er givende eller av vane, enn fordi de fÞler at de mÄ. Det er mye vi gjÞr av sosialt press eller normer, men jeg vil tÞrre Ä pÄstÄ at Ä svare i kommentarfelt er ikke en av dem. Hva gjÞr man for at det skal bli kult eller vanedannende?

Dag 4: Unnskyldningen

Jeg prÞvde den fÞrste dagen. Var inne pÄ VG, leste en av sakene om Mulla Krekar. Det fÞrste som slo meg var at jeg har innarbeidet en egen evne til Ä overse kommentarfeltet. Jeg mÄtte liksom leite etter det, for det var en stund siden jeg hadde lest i dem. NÄr jeg fant det husket jeg hvorfor. Det treffer noe ubehagelig i meg.

Det er litt ubehagelig fordi mange av kommentarene representerer et menneskesyn som jeg er uenig i, men det er jo egentlig hele poenget; at vi mÞtes til diskusjon og forsÞker Ä opplyse hverandre. Det er imdilertid mest ubehagelig fordi jeg gjÞr meg opp meninger om mennesker jeg aldri har mÞtt og ikke vet hvem er, basert pÄ en kommentar. Jeg tenker at de er ignorante og at jeg ikke gidder bruke tid pÄ Ä svare. Det er en ubehagelig fÞlelse for jeg har ikke lyst til Ä vÊre sÄnn.

NÄ er det dag 4 og jeg har fortsatt ikke deltatt sÊrlig aktivt i nettdebatter, men jeg har mange unnskyldninger. Jeg er pÄ et intensivt
jobboppdrag, i tillegg pĂ„ et sted hvor jeg ikke har konstant nettilgang som vanlig. Jeg hĂžrer meg selv si dette og tenker at det er litt sant, men at det ogsĂ„ er en stor porsjon av “vane er vond Ă„ vende”.

Dag 0: Ambisjonen

Jeg skal gidde Ä svare. Jeg skal i de neste tretti dagene forsÞke Ä gjÞre det som jeg ofte tenker at jeg burde, men som oftest ender i at jeg finner en grunn som lar meg slippe: Svare i kommentarfeltene.

Hvorfor svarer jeg ikke? Jeg kan lese et synspunkt som provoserer meg, som jeg mener er feil, og likevel lar jeg det bare gÄ. Det fins legitime forklaringer pÄ hvorfor man ikke bruker kommentarfelt i ulike medier. Mine unnskyldninger er imidlertid veike. Jeg vil heller diskutere ansikt til ansikt, sier jeg. Men som oftest er det enten latskap eller konfliktskyhet i bunn. Eller en slags apati: Det er ikke noen vits fordi debattene er fulle av personer som har gjort seg opp en mening og som ikke er Äpne for saklig diskusjon. Arrogant? Ja.

No more. NÄ starter tretti dager med en blind tro pÄ argumentets kraft og overlegenhet, som betyr at hvis jeg bare argumenterer sant og godt nok sÄ vil jeg overbevise og opplyse. Eller tape, men i sÄ fall lÊre noe pÄ veien. Jeg sier til meg selv at det handler om Ä komme meg ut av en komfortboble der de fleste jeg snakker med til vanlig tenker likt som meg selv. Om Ä forstÄ mer av hvordan andre tenker om tema jeg bryr meg om. At hvis jeg mener det er viktig Ä ha en opplyst samfunnsdebatt, sÄ mÄ jeg bidra og ikke sky unna. Ta ansvar. Kanskje det siste er like arrogant tenkt. Det skal jeg finne ut.