cCHANGE Challenge: Kjersti Gram Andersen

Dag 30: Målgangen og veien videre

”Da jeg for tiden deltar i et prosjekt der jeg skal begrense kjøttinntaket til en dag ukentlig, lurer jeg på om det er mulig å få servert vegetarrett (ev. fisk) i morgen kveld?” Dette er en noe forkortet versjon av en e-post jeg sist torsdag sendte Finse 1222 – hotellet der jeg, sammen med tre venninner, skulle bo fra fredag til søndag. Svaret jeg fikk var som følger: ”Takk som melder fra! Vi fikser vegetarkost begge dager.” Mer enn jeg hadde bedt om, med andre ord. Fasiten for min Finsehelg ble dermed helt kjøttfri – noe som betyr at jeg i skrivende stund ikke har smakt kjøtt på ni dager.

Den positive tilbakemeldingen fra hotellet er på mange måter betegnende for den siste måneden; å begrense kjøttinntaket til en dag i uka (eller mindre) har ikke vært vanskelig. Ingen har lagt ”kjepper i hjulene” for meg på noen måte, reaksjonene jeg har fått fra folk rundt meg har i all hovedsak vært positive, og jeg har heller ikke selv hatt særlige problemer med å innrette meg på en tilværelse med minimalt med kjøtt. Det har snarere fremstått som en morsom utfordring – og en bekreftelse på at vaner kan endres, bare man går inn for det. Samtidig innser jeg at det ikke er like lett å endre alle vaner. Selv ville jeg nok fått større utfordringer med sjokoladekutt enn kjøttkutt.

En refleksjon jeg gjør meg nå på tampen av prosjektet, er at det er viktig å snakke om de endringene vi gjør i vanene våre. I beste fall kan vi inspirere andre, som igjen kan inspirere andre – som ringer i vann. Selv tar jeg de positive reaksjonene jeg har fått som et tegn på at flere kan tenke seg å kutte ned på kjøttforbruket – ikke nødvendigvis i samme omfang som jeg har gjort i det siste, men i alle fall litt.

For egen del er jeg på den ene siden i mål med dette prosjektet, mens jeg på den andre siden bare så vidt har startet på prosessen med bevisstgjøring rundt eget kosthold. Dette er en bevisstgjøring jeg ønsker å gå videre med, dels for å redusere eget ”økologisk fotavtrykk”, men også av hensyn til egen helse. Jeg skrev det visst allerede i et av mine første cChallenge-innlegg; at det som er bra for klima gjerne er bra for kroppen. Vinn-vinn altså!

Kanskje jeg til og med vurderer å innføre et visst måtehold på sjokoladefronten? Kanskje …

Helt til slutt et bilde av Tomatsuppe med spenst – som oppskriften heter. Oppskriften klippet jeg ut fra et ukeblad i 2001, suppen lagde jeg for første gang i januar i år, og på nytt i går (holdt til middag i dag også). En desidert suppefavoritt i kategorien vegetar!

Dag 25: Det skal ikke være lett bestandig

Så har det skjedd! For første gang i cChallenge-prosjektet har jeg stått foran kjøtthyllene i en butikk og kjempet en aldri så liten kamp mot trangen til å plukke med meg et kjøttprodukt eller to. Det har seg slik at jeg til vanlig ikke spiser kjøttpålegg til frokost – med to unntak; søndagsfrokoster og feriefrokoster. I prosjekt-perioden har jeg sluppet å gjøre endringer hva søndagsfrokostene angår, ettersom min ene ukentlige ”kjøttdag” så langt er lagt til søndager. Men så var det dette med feriefrokoster da…

Denne uka har jeg nemlig vinterferie. Mannen min og jeg har tilbragt noen dager på Tynset, og det var altså på Domus Tynset jeg for et par dager siden sto og betraktet de eksklusive kjøttpåleggstypene – som jeg har pleid å unne meg i ferier. Men jeg tok meg sammen der jeg sto, og plukket bare med en okserullpakke – til min mann.

I ettertid tenker jeg at det var greit å få kjenne litt på følelsen av å måtte ofre noe. Like greit var det å erfare at den følelsen satt i bare en veldig kort stund. For egentlig ofret jeg jo ikke noe; jeg ble bare tvunget til å tenke alternativt. Det finnes jo nok av andre, kjøttfrie, påleggsmuligheter – tross alt.

Episoden er på sett og vis illustrerende for en av utfordringene når det gjelder å få bukt med klimatrusselen; utfordringen å tenke alternativt. Å ikke alltid velge den enkleste eller i øyeblikket mest fristende løsningen, men ha et bevisst forhold til de valgene man gjør – enten det gjelder matvaner, transportmåter eller generelt forbruk – for å nevne noe.

Nå mener ikke jeg at klimatrusselen kan bekjempes på individnivå alene. Det er mye mer som må til – fra klimavennlige beslutninger i lokalpolitikk og næringsliv til bindende avtaler på internasjonalt nivå. Men jeg har likevel tro på at det betyr noe, det hver enkelt av oss gjør i hverdagen. Hver for seg kan det virke lite, men sumeffekten vil likevel være et positivt bidrag i klimaregnskapet. Jeg tenker også som så, at er det ikke endringsvilje i befolkningen, vil det heller ikke være det blant politikerne. Deres mandat er å ta beslutninger på vegne av folket, og da må det jo være slik at strømninger i folkedypet har betydning for de beslutninger som fattes. Derfor mener jeg det er viktig at vi, som enkeltindivider og i fellesskap, gjennom egne handlinger og holdninger viser at vi faktisk ønsker endring.

Det er ikke alltid lett, slett ikke. Men jeg er overbevist om at innsatsen vil være verdt det – av hensyn til både oss selv og de som kommer etter oss.

Dag 22: Smaksfulle matopplevelser

I kjøleskapet mitt er det to store skuffer. Den øverste er til kjøtt og meieriprodukter, og her er det ganske ”glissent” for tiden – i alle fall hva kjøttvarer angår. Grønnsakskuffen derimot, den er nærmest full. Her finnes gulrøtter, kålrot, kål, persillerot, sellerirot, stangselleri, purre, løk, rødløk, sjalottløk, squash, paprika, chili, sitroner, agurk og tomater. I uka som gikk har jeg fråtset i mye av dette. Ett eksempel: Å ”bake” oppkuttede rotfrukter og andre grønnsaker i en ildfast form, med en god olje, salt, pepper og timian – det kan anbefales! Det er nesten utrolig hvilken god smakssammensetning det er i en slik grønnsakform. Og med stekt sopp og hjemmelaget potet- og eplemos ved siden av, er det som et fullverdig måltid å regne.

Eple- og potetmosen var en rest fra tidligere i uka, da den gjorde nytten som tilbehør til skrei og tomatsalsa – se oppskrift her. Dette var også en smaksbombe av en middag; å blande inn syrlige epler i potetmosen var en fulltreffer! Skreien var utsøkt, og salsaen – den forsterket smaksopplevelsen ytterligere. Så langt i dette prosjektet har jeg konsentrert meg om vegetarretter, og fiskemiddager har egentlig kommet litt i bakleksa. Men nå er fiskekonsumet på vei opp igjen – takket være skreimiddagen og en smørflyndre-rett på restaurant nylig.

Hvis jeg ut fra de siste ukers erfaringer skal se for meg en ”optimal” ukemeny når prosjektet er over – basert på miljøhensyn kombinert med hva jeg faktisk har lyst på, ser den omtrent slik ut: 1–2 kjøttmiddag(er), 4–5 dager med 50/50 fiske- og vegetarmiddager, og risengrynsgrøt eller rømmegrøt på lørdager. Sistnevnte har jeg allerede lang tradisjon for.

Dag 14: MYE MINDRE KJØTT – OG LITT MINDRE MAT?

Nesten halvveis i cChallenge-prosjektet, og kjøttfrie hverdager begynner å bli en vane. I dag, søndag, har jeg gitt meg selv anledning til å spise kjøtt, og dermed ble det koteletter med kål- og løkgrateng til middag. Lunsjen ble derimot kjøttfri – og besto av rester fra tidligere i uka; pizza med spinat!

Jeg er fornøyd med at jeg ikke gikk inn i dette med ambisjon om ”hundre prosent vegetar”, men heller noe som er gjennomførbart for meg på lang sikt. Jeg har ingen motforestillinger mot kjøttinntak som sådan, og så vidt jeg vet varierer miljøbelastningen avhengig av hva slags kjøtt man spiser. Hadde jeg kunnet basere kjøttinntaket på viltkjøtt alene, hadde det kanskje ikke vært så relevant å spise mindre kjøtt – i alle fall ikke ut fra miljøhensyn.

For å se litt helthetlig på dette med matvaner og miljø, tenker jeg at det er et par andre ting som er like viktige som å redusere kjøttinntaket. Det ene er å ikke kaste mat. Der har jeg rimelig gode vaner med meg fra mitt eget barndomshjem; jeg har fått dem ”inn med morsmelken” som det heter. Det andre er å ikke forsyne seg med for mye, men avslutte måltidet når man er mett. Der har jeg litt å gå på, for jeg er ikke akkurat det man vil kalle småspist. Og i iveren etter å ikke kaste mat, kan en jo iblant bli overmannet av trangen til å ”spise opp”. Men jeg prøver å skjerpe meg, for rester er jo ikke noen krise. De kan for eksempel bli til en utmerket lunsj senere, slik spinatpizzaen ble.

Pizzaoppskriften fant jeg forøvrig i heftet ”Spis grønnere, grovere, renere”, som jeg tidligere i vinter plukket med meg fra en Meny-butikk.

Dag 11: Fra en deltager til en annen

I går fikk jeg besøk, og gjesten ble selvfølgelig bydd på middag. Vegetarmiddag, må vite. Jeg tror faktisk det er første gang jeg har laget vegetarmiddag til gjest(er). Fisk har jeg vartet opp med flere ganger, men vegetar var nok første gang. I en alder av 53 kan man vel si at det var på tide?

Middagen i går var inspirert av en av de andre cChallenge-deltakerne. Da jeg for noen dager siden leste et av Stine Malin Brynildsens blogginnlegg, hvor hun skrøt av retten Vegetarisk Sheperd’s pai, slo det meg at det måtte være en passende rett å servere på en onsdagskveld med hyggelig besøk. Og det ble suksess! Kjempegodt – det var vi enige om, både gjesten og jeg. At min mann og jeg kan nyte restene i dag – det er heller ikke å forakte.

Jeg lot meg altså inspirere av Stine Malin (se hennes innlegg dag 4 for lenke til retten). Om jeg selv har inspirert noen med mine kjøttfrie dager, aner jeg ikke. Men det blir i alle fall tema iblant – både over lunsjbordet på jobben og i andre sammenhenger. Noen lurer veldig på om jeg ikke savner kjøtt, mens andre kommenterer at de også kunne tenke seg et redusert kjøttinntak.

Og helt ærlig: Jeg savner faktisk ikke kjøtt. Egentlig greier jeg meg overraskende bra uten.

Dag 7: Fra tanker om tog til tanker om mat

Jeg har lenge vært opptatt av hva det innebærer å ta miljøvennlige valg i det daglige. Er det egentlig en byrde, eller kan det ha en merverdi? Et eksempel fra dagen i dag, da jeg skulle besøke min mor: Hun bor en halvtimes kjøretur hjemmefra, alternativt en halvtimes togtur. Togreise innebærer også transport til og fra stasjonene. Dermed er det tid spart ved å kjøre bil. Eller forresten – er det egentlig det? To halve timer på toget er lik en hel times fordypning i en bok. Strekningene til og fra stasjonene kan med fordel gås, i dette tilfellet totalt en times trim. Med andre ord; bilbruk er ikke alltid tid spart. Å la bilen stå derimot, kan frigjøre en lesetime og gi tiltrengt trim på kjøpet. Selvfølgelig tok jeg toget i dag!

Mens jeg lenge har vært relativt bevisst på hvordan jeg transporterer meg hit og dit, er det nå bevisstheten om hva jeg spiser som skal økes. En ting er å redusere kjøttforbruket, men jeg begynner også å reflektere mer rundt andre sider ved matinntaket. Det får jeg komme tilbake til senere. Men en ting må jeg si til slutt: Etter seks kjøttfrie dager var det med den beste miljøsamvittighet jeg i dag nøt spekeskinke sammen med frokost-egget, likeså lammefilét til middag på thai-restaurant!

Dag 4: En god start

Gledelig oppdagelse: Internett bugner av vegetaroppskrifter! Ikke så overraskende, kanskje, men at det finnes så mye som virkelig frister, det var nytt for meg. Så nå tester jeg i vei, med stor entusiasme. Til nå har jeg prøvd arme riddere med cottage cheese og bjørnebær (middag eller dessert? – uansett; godt var det!), grønnsakssuppe med rotfrukter, purre og løk m.m. (nok til to dager), og indisk kikertgryte. Jeg elsker sterk mat, og nøt rikelig med grovmalt pepperdryss på grønnsakssuppa. Og kikertgryta – den var både “hot and spicy”. 

Forresten hadde jeg flaks med jobbseminaret jeg var på i dag. Hotellet serverte varm lunsjrett; kremet fiskesuppe med kortreist fisk, og rundstykker til. Ikke så mye som en kjøttbit der heller, altså. 

Så langt opplever jeg ikke å ha ofret noe som helst. Snarere tvert imot! 

Dag 1: Nesten vegetarisk

Mitt personlige endringsprosjekt: En måned med seks kjøttfrie dager per uke, “kjøttdag” kun lørdag eller søndag. Jeg har en liten “tjuvstart” bak meg, i og med et nyttårsforsett om fire kjøttfrie ukedager. Det var ikke så store utfordringen, men seks slike dager blir garantert mer krevende. 

Målet på lang sikt er ikke et bestemt antall kjøttfrie ukedager. Men ettersom høyt kjøttforbruk ikke anses bærekraftig, ønsker jeg en dreining mot et mindre kjøttbasert kosthold. Denne måneden vil jeg eksperimentere mer med vegetarretter, slik at det i fremtiden kan bli et like naturlig middagsvalg som en kjøttrett. 

En sunn måned vil det nok også bli. Bra for klima, bra for kroppen – er det ikke sånn det er?