cCHANGE Challenge: Sølvi Børstad

Dag 30: Det har vært godt å bli utfordret!

Fakta
I Norge bruker vi over 1 milliard plastposer i året. I gjennomsnitt bruker vi 285 plastposer hver. En plastpose som kastes i naturen vil ikke brytes ned i løpet av din levetid; det kan ta opptil 1000 år. For å lage en kilo plast kreves det to kilo råolje, så det går med mye fossilt CO2 for å lage plastposer. 15. mars innføres en mye kritisert plastposeavgift med den hensikt å redusere forbruket av plastposer. I Danmark ble plastposeforbruket halvert da de innførte tilsvarende avgift, i Irland sank forbruket med så mye som 90 % etter avgiftsøkning.

Min erfaring
I løpet av «prosjektperioden» har antall plastposer som har kommet inn i huset blitt kraftig redusert. De unyttige småposene som til stadighet var med meg hjem etter en handletur er overhodet ikke savnet. Det gir meg en egen glede ikke å måtte kaste disse i plastsorteringen; der er det nemlig mer enn nok plast!

Restavfallet fra heimen blir nå samlet i tynne avfallsposer uten reklame; som dermed er mindre ressurskrevende å produsere og hvor det ikke benyttes farge til reklametekst.

Jeg blir sett på som litt rar i og med at jeg til stadighet må be butikkansatte ta varene ut av plastposen – den skal jeg nemlig ikke ha med meg! Elevene mine ser på meg med store øyne når jeg forteller disse historiene: «Du gjorde ikke det?».

Jeg opplever at flere rundt meg tenker seg om før de tar i mot plastposer når de handler.

I fortsettelsen
Jeg kommer helt klart til å fortsette å være bevisst på å bruke minst mulig plast. Jeg kommer nok også til å fortsette og «oppdra» de rundt meg, forsøke å endre noen holdninger.

Jeg ønsker meg
Endring av adferd kan være både vanskelig og inspirerende. For å gjøre det lettere å følge opp, både for meg og andre, så kunne jeg ønske meg:

* butikkansatte som ikke gir ut plastposer ukritisk, men aktivt spør kunden om de ønsker pose (vil poseavgiften bidra til dette?)

* papirposer til frukt og grønt

* alltid tilgjengelige gjenbruksposer i dagligvarebutikkene

Dag 25: Det krever sin kvinne!

Det krever sin kvinne hvis man ikke uforvarende skal komme hjem med en plastpose eller to etter en handletur! To ganger måtte en ekspeditør ta varene ut av plastposen fordi jeg ikke var helt oppmerksom. Jeg forteller ikke lenger om prosjektet, men sier heller litt spisst at jeg ikke skal ha plastposen de uten å spørre prakker på meg. Enkelte lurer nok litt på hva slags kvinnemenneske jeg er som ber dem ta varene ut av posen igjen.

Jeg kjenner at jeg kan bli litt opprørt over at de fleste ekspeditører legger varene i en pose helt automatisk, uten å spørre om man trenger en! De som har spurt har fått skryt av meg. En slik bevissthet fra butikkens side tror jeg ville ha fått flere til å tenke seg om – og kanskje ikke ta i mot posen de egentlig ikke har behov for.

Dag 22: Handlefri uke

Denne uken har det vært vinterferie, og hele familien har vært til fjells – utrolig deilig! Der er det ikke en eneste butikk, så det har blitt en handlefri uke uten den minste tanke på plastposer.

Derfor er det først nå det har det gått opp for meg hvor mye planlegging og tankevirksomhet det medfører hvis man virkelig skal være flink på det å redusere bruk av plastposer. Det har vist seg at det fort kan gå veldig galt i en hektisk hverdag hvor innkjøpene skal gjøres på litt impuls, med dertil dårlig tid. Heldigvis har butikkene hatt gjenbruksposer tilgjengelig når mine har ligget trygt igjen hjemme. Har dagligvarebutikkene alltid vært flinke til å ha det, eller er det bare jeg som har begynt å legge merke til det?? Det at butikkene i mitt nærmiljø er flinke på dette, har gjort det enklere for meg å gjennomføre prosjektet.

Det har også vært utfordrende å huske og aldri ta med seg posen som fort blir gitt deg ved kjøp av småting. Jeg har erfart at endring krever fokus!

Dag 16: Over halvveis

Det har vært relativt smertefritt å gå over fra plastposer til handlenett. Jeg bruker handlenett til alt; apotekvarer, sminke, vinflasker, garn, dagligvarer, bøker osv. Så langt har jeg takket nei til alle tilbudte plastposer og fortalt villig vekk om prosjektet. De fleste er veldig positive og synes det er nyttig. Forhåpentligvis har jeg påvirket noen til å være restriktive til å ta i mot plastposer når det handles småvarer.

Rundt meg finnes det imidlertid noen kritiske røster; hva gjør du nå med restavfallet? Det blir også hevdet at i Norge er ikke plastposer et problem for miljøet. Poser går til gjenbruk gjennom å brukes til søppel og til å frakte panteflasker og lignende til returpunkter; resten går til gjenvinning og så lite som 3 % (??) kastes i restavfallet. Jeg har nå gått til innkjøp av en rull med veldig tynne poser til restavfallet. Regner med at det brukes mindre skadelig stoffer i produksjonen enn i de mer ordinære tykkere plastposene. Så ut fra mer miljøvennlig materiale og redusert mengde/vekt, håper jeg at mitt miljøregnskap går i pluss! Har vært på utkikk etter nedbrytbare bioposer, men så langt har det vært et mislykket prosjekt. Jeg har ikke gitt opp letingen.

Dag 11: Hva synes elevene mine om prosjektet?

Min Vg1-klasse jobber nå med et tverrfaglig prosjekt i samfunnsfag og naturfag med tittelen «Bærekraftig og etisk klesforbruk». Prosjektet har som hensikt å lære elevene om etisk klesforbruk og miljøkonsekvenser av det samme klesforbruket. Hvilke konsekvenser får det når produktet produseres, distribueres, forbrukes og kastes?

I forkant av prosjektet har det blitt undervist i temaet både i samfunnsfag og naturfag. Det var da naturlig for meg å fortelle om mitt eget miljøprosjekt og gi dem linken til nettstedet slik at de kan følge meg og mine erfaringer.

Det viste seg at flere av elevene allerede hadde et bevisst forhold til bruk av plastposer. Mange sa allerede nei til disse «småposene» man alltid belemres med, og flere av familiene bruker gjenbruksposer til dagligvarehandelen. Gutta var litt mer skeptiske til å kutte «småposene». De går sjelden rundt med håndveske, og hvor skal de da gjøre av dette småplukket? Uansett fikk vi en god samtale rundt miljø og bruk av plast.

Jeg fikk også et tips om at jeg må kjøpe gjenbruksposer til oppbevaring av flasker, glass, metall osv som senere skal til gjenvinning. Der er jeg nemlig en stor synder. Jeg er altfor dårlig til å frakte disse gjenstandene til gjenvinningsstasjonen, slik at garasjen nå er halvfull av PLASTPOSER med flasker o.l. som venter på sin siste reis. Der har jeg en utfordring!

Dag 6: FLINKE MANNEN MIN!

Min kjære mann ble sendt avgårde på ukeshandling med to gjenbruksposer og en liten skinnsekk. Det ble faktisk plass til alt! Gjenbruksposene til REMA er virkelig rause! Det ble ikke kjøpt inn frukt. Jeg irriterer meg over at det kun finnes plastposer til frukten. Det blir litt vanskelig å håndtere 10 appelsiner og 10 pærer løst på handlebåndet! Kålrot og den slags går imidlertid greit. Det finnes en økologisk butikk i sentrum hvor de har papirposer til frukt og grønt. Den må sjekkes ut!

Dessverre gikk han på en smell når han hentet sushi senere på ettermiddagen. Den kom hjem i den forhatte plastposen. Han unnskyldte seg med at den allerede stod pakket og klar til avhenting! Og så……. ?? – jeg skjønte ikke helt problemet!

Dag 5: Snobb??

Jeg er på vinmonopolet for å handle inn til helgekosen. Der tilbys man kun plastposer til å frakte flaskegodset hjem i. Jeg takker høflig nei til pose, UTEN å fortelle hvorfor. Jeg har nemlig med meg min datter, og det hadde gjort henne utrolig utilpass hvis jeg hadde begynt å legge ut om mitt flotte prosjekt mens køen vokste bak meg. Jeg følte meg litt feig.

Imidlertid var det helt greit for henne at jeg plukket frem gjenbruksposen. Der var jeg litt mer betenkt. Hvor kult er det egentlig å ha klirrende flasker i et usannsynlig stygt knallblått nett med REMA 1000-logo?? Er jeg snobbete???

Dag 4: Dette gikk bra!

På vei hjem fra jobb er jeg en kjapp tur innom apoteket. Jeg har ikke med gjenbrukspose, men apotekvarer er som oftest små og lett å putte i håndvesken. Før jeg får tenkt meg om har damen bak disken funnet frem en liten pose til mine tre kolli. Litt forfjamset avbryter jeg henne i pakkingen og forteller at jeg ikke vil ha pose. Hun pakker pent sammen posen som kan prakkes på neste kunde, og jeg forteller om prosjektet. Jeg har nemlig bestemt meg for å fortelle om dette til alle som vil – og ikke vil – høre! Veldig lurt sier damen, og jeg føler meg veldig flink!

Dag 0: Jeg er forberedt!

Jeg har gått til innkjøp av gjenbruksposer (type stygge fra Rema). Tanken slår meg – jeg som egentlig prøver å leve miljøvennlig – hvorfor har jeg ikke på et mye tidligere tidspunkt gått til anskaffelse av slike? Det må nok innrømmes, i forfengelighetens navn, at jeg synes de er stygge. Min dagligvarehandling foregår stort sett på vei hjem fra jobb. Jeg sykler og har en flott handlekurv foran på sykkelen som jeg hiver alle matvarene oppi. Har jeg handlet mer enn kurven rommer, har det blitt plastpose. Det skal det nå forhåpentligvis bli en slutt på, nå ligger gjenbruksposen klar i veska mi.