Go to Top

cCHANGE Challenge: √Öslaug Huseby

√Öslaug Huseby

√Öslaug Huseby

Min cChallenge: Redusere matavfallet til et minimum

Jeg heter √Öslaug Huseby, er 43 √•r, gift og har tre barn. Til daglig jobber¬†jeg som ungdomsskolel√¶rer ved V√łyenenga skole i B√¶rum, en skole som er¬†opptatt av utdanning for b√¶rekraftig utvikling. Der har jeg f√•tt lov til √•¬†v√¶re med p√• et morsomt og spennende skoleutviklingsprosjekt om nettopp¬†dette. Milj√łbevissthet har jeg i grunnen f√•tt inn med morsmelka.
Foreldrene mine har s√• lenge jeg kan huske for eksempel v√¶rt opptatt av √•¬†bruke bilen minst mulig. N√•r jeg som barn p√• 70-tallet lekte milj√łpoliti¬†overfor vennene mine og kritiserte foreldrenes bilbruk, falt det ikke¬†alltid i like god jord.

Ellers er jeg en ganske sosial person som elsker å lage mat og bruker mye av fritiden min på Oslo Filharmoniske kor.

Del dette

facebook_icontwitter_iconlinkedin_icon

Dag 30: Å bite i det sure eplet

Slutten av prosjektet. Uka etter påske har gått overraskende bra, matpakkene har i stor grad blitt spist opp. Kanskje barna har blitt lei
maset? Kanskje vi har blitt flinkere til √• tilpasse mengden til de to¬†yngste som vi fortsatt sm√łrer matpakke til?

Hvorfor kaster vi egentlig s√• mye mat hos oss i perioder? Vi er nok kresne¬†hele gjengen. Mat er til for √• nytes, det holder ikke at det metter. Av og¬†til m√• vi bite i det sure eplet (les: t√łrre br√łdet), men det b√łr vi t√•le.

En ting vi har lurt p√• er innkj√łp av mat. L√łnner det seg √• handle i st√łrre¬†kvanta for hele uka? Dagene v√•re er uforutsigbare. Noen dager er det sju¬†ved middagsbordet, andre dager tre. Noen dager spiser barna mye, andre¬†dager lite. Det er ikke s√• vanskelig med hermetikk og frysevarer, men frukt¬†og gr√łnnsaker er vanskelig √• beregne. Heldigvis bor vi bare minutter unna¬†flere butikker. N√łkkelen er √• handle det vi trenger flere ganger i uka med¬†en handleliste og selvsagt planlegge middager ut fra hva som allerede¬†finnes i kj√łleskapet.

Nå har vi intensjoner om å fortsette de gode vanene, selv om jeg er redd for at det kommer til å ryke innimellom når det er ingen som stiller oss til ansvar. Bærum kommune sorterer ikke matavfall, inntil videre. Når den tid kommer, håper jeg ikke det blir en hvilepute, at vi begynner å kaste mer mat kun fordi avfallet blir brukt til noe fornuftig. Uansett er det penger å spare på å bruke opp maten vi handler, i seg selv burde det være motiverende nok. Jeg krysser fingrene for fortsettelsen.

Dag 23: Tilbake til hverdagen

Det har g√•tt mange dager i prosjekt redusere matavfallet til et minimum. Etter den f√łrste uka var jeg egentlig litt lei, av matpakker alts√•. Jeg orket ikke en skoleuke til f√łr p√•skeferien med standardmatpakkene. S√• s√łndag kveld var det bare √• gyve l√łs med √• bake diverse pizzasnurrer. Det gav selvsagt utslag. Ingen rester etter skolematen hele uka! Dessverre vet jeg av erfaring at selv det kan barna g√• lei av, variasjon er stikkordet her ogs√• som s√• mange andre ganger i livet.

P√•skeferien har v√¶rt en ferie p√• alle m√•ter: jeg har nesten full kontroll p√• kj√łleskapet til enhver tid og ingen matpakker skal sm√łres. Noen av dagene ble brukt p√• s√łsterens og svogerens hytte p√• fjellet. S√łsteren min har jobbet med milj√ł i hele sin karriere, og trenger absolutt ingen oppdragelse n√•r det gjelder √• redusere matavfall. Det er jeg som synder mest i familien. Vi hadde flere herlige middager, restemat inkludert. Jeg trengte rett og slett ikke √• ta ansvar. Men n√• er det tilbake til hverdagen. Vel hjemme fra ferien l√• det to gamle, lett mugne og skikkelig rynkete plommer i en sk√•l og ventet p√• oss. De gikk i s√łpla. Og det er tomt for pizzasnurrer i fryseren.

Dag 6: Vi skal ikke klage

N√• er fors√łket i gang p√• sjette dagen. Aller f√łrst, en liten tilst√•else: jeg tillot meg en gjennomgang av kj√łleskapet kvelden f√łr vi begynte. Hadde det gjemt seg noe innerst? Selvf√łlgelig, noe m√•tte kastes. Vi er egentlig ganske flinke til √• planlegge hverdagmiddagene ut fra hva som finnes i kj√łleskapet, men det hender jo at noe blir glemt. Mandagsmiddagen ble nok en gang “kj√łleskapsuppe”, denne gangen med blant annet mye k√•l fra fredagens coleslaw og rester av en tomatsaus fra s√łndagens pizza, men godt var det. I stedet for rundstykker til suppa ble vi kvitt alle rester av br√łd og lagde ostesm√łrbr√łd. Akkurat dette er ikke s√• vanskelig eller nytt for oss.

S√• var det matpakkene. “Har du spist opp matpakka?” Sp√łrsm√•let har v√¶rt stilt til det kjedsommelige denne uka. Ikke alt har v√¶rt spist. Noe har blitt glemt p√• kj√łkkenbenken. En dag hadde den mellomste tannlegetime rett f√łr lunsj og orket ikke √• spise. Noe har barna spist etterp√•. Br√łdskiver med kj√łttp√•legg eller ost har blitt til toast. Uspiste knekkebr√łd er det verre √• gj√łre noe med. Myke knekkebr√łd med brunost er ikke s√• mye √• rope hurra for, men vi skal ikke klage, vi har mat.

Dag 0: Hva nå halvspiste matpakker?

Jeg vil gjerne ha et prosjekt som koster litt √• gjennomf√łre. Prosjektet¬†inneb√¶rer at jeg m√• f√• enda bedre kontroll p√• hva som faktisk befinner seg¬†i kj√łleskapet til en hver tid. Den st√łrste utfordringen er kanskje likevel¬†hvordan vi ikke skal kaste s√• mange halvspiste matpakker. Her kreves det¬†god planlegging for alle i familien. Alle blir ber√łrt. Jeg h√•per √• slippe¬†og spise halvspiste matpakker til kvelds!