cCHANGE Challenge: Grete Hovelsrud

Dag 15: Ok Listhaug, hvorfor ikke mer lokalprodusert i butikk?

Ja nå går det mot dager hvor ingen ønsker å tenke på hverken jobb eller utfordringer ☺. Vi er på hytta i Nord-Trøndelag og vi har mulighet til å spise my kortreist mat her på bygda. Vi har pakket med oss elgkjøtt og boknafisk som et utgangspunkt – og finner masse rotgrønnsaker i butikken. Det vi ikke finner i butikken på bygda derimot er all den spennende maten som produseres på de små ysteriene og gårdene her i Namdalen. På Sanitetskvinnenes basar – en årlig palmelørdag happening – så ble det loddet ut en kurv full av oster og røkt kjøtt og fisk som var produsert her i området kun av lokale råvarer. Jeg vant selvsagt ikke denne kurven men en som full av frukt fra andre verdensdeler – så i stedet gikk jeg på butikken for å se om det var mulig å kjøpe lokalproduserte varer. Men det fantes ikke ett eneste lokalprodusert produkt på Coop-en, hyllemeter på hyllemeter fra kun de store produsentene. Det lages ikke plass for småprodusentene – fra kreative folk – fra lokale ildsjeler som har tro på kvalitet og kortreist mat. Hva tenker du om det Sylvi Listhaug?

Dag 9: Omstillingen til kortreist mat

Det er nesten umulig bare å kjøpe kortreist mat – i alle fall hvis en ønsker seg mer enn bare fisk og poteter – eller egg, ost og melk. På mange måter er jo det ganske stor luksus – egg, melk, ost, fersk fisk, egenskutt elg, rotgrønnsaker og ulike bær fra i fjor som nå ligger og frister i fryseren. Den søte paprikaen jeg hadde lyst på i dag kom fra Spania og brokkolien likeså. Det er fryktelig vanskelig å stå imot fordi vi er så vant med å ha et relativt godt utvalg av alle mulige varer – selv her i nord hvor det ikke er mulig å produsere fancy grønnsaker uten drivhus. Det er jo selvsagt vanskelig uansett å ha et bredt spekter med mat så langt nord og på vinterstid. Jeg opplever hvor utrolig viktig de ulike matvarene er for at vi i heimen skal ha et godt, næringsrikt og velsmakende måltid etter en lang dag på jobb med påfølgende treningsøkt. Det er rett og slett ikke noe særlig festlig å ikke kunne kose seg med god og fristende mat. Omstilling til kortreist mat betyr dermed at jeg må hente mye kreativitet for å gjøre kålrabien eller kålroten fra i fjor høst fristende. Og det er faktisk mulig. Chutney av tyttebærene – og her jukser jeg naturligvis med importert krydder (ikke det verste CO2 fotavtrykket fra transport av tørt krydder), blandet med norsk løk (tror den var norsk) og mye annet godt. Det er en ørliten omstilling som kan være større til neste år, for da kan jeg være bedre forberedt og plukke mer bær og urter til vinterforråd. I tillegg kan jeg lære meg hvordan jeg kan tilberede andre norsk grønnsaker for vinteren. Kan paprika fryses eller bør den syltes?

Dag 5: Ut på tur, bort fra rutiner

Jeg startet dette eksprimentet med en reise  og da har dermed vært vanskelig å få til det målet jeg har satt meg om å kun bruke kortreist mat. Og det er jo nettopp det som er problemet med mange sånne endringer – at når vi kommer ut av rutinene og er andre steder så blir vi på en måte prisgitt hva vi kan få til der vi er. Tipper at krepsehalene på salaten på SAS flyet til Paris var norske, men jeg spiste det jo under reise. Egentlig burde jeg jo ta med matpakke på reiser nå.

Hjemme har vi spist opp de importerte ferskvarene (nei jeg hamstret ikke på forhånd ☺) men selvsagt ikke alt krydderet og andre rare eksotiske ting jeg har i skapet. Det er vel det aller vanskeligste tipper jeg så langt å skulle klare seg uten importert krydder særlig om vinteren når det ikke er noe å hente i hagen eller i skogen.