cCHANGE Challenge: Vidar Kristiansen

Dag 30: Noen tanker om forandring.

Norges kulturarv, forankret i nærhet til naturen/miljøvern, enkelhet og likeverd, er i økende grad uforenelig med dagens politikk og økonomiske system. Hva skjer når ytre betingelser forandrer seg raskere enn indre? Mennesker trenger en retningssans, for mange er dette basert på et historisk kompass. Mennesker søker også trygghet i “tilhørighet” (belonging). Nasjonalstaten, stammen, familien. I min stamme snakker alle samme språk/dialekt, vi har samme relegion, uniformen vår kaller vi bunad, vi er født med ski på bena osv.

Jeg husker engang jeg var på ferie i Norge, nærmere bestemt Fredrikstad, og ble fortalt av venner og bekjente at jeg bare måtte gå på kino for å se en utrolig bra film, “Lange Flate Ballær”. Fredrikstad Blad hadde gitt den terningkast 6, mens for eksempel Slumdog Millionaire fikk terningkast 5. Jeg hadde da oppholdt meg i utlandet i over 20 år og forsto at jeg ikke lenger tilhørte “stammen”, det var det verste mølet jeg hadde sett.

Ovenstående er ment som et lite innspill til forståelsen av hvilke utfordringer vi står ovenfor når det gjelder “forandring”.

Dag 29: I altruismens ånd.

Jeg har stadig behov for bilder og illustrasjoner i forbindelse med presentasjoner, websider, kronikker og artikler. Problemet er at jeg må betale hundrevis av kroner på grunn av Copyright hvis jeg finner noe jeg liker og kan bruke. Jeg har derfor bestemt meg for å legge ut alt jeg har av relevante foto og bilder på en web-side under “Creative Commons Zero – which means you can copy, modify, distribute and use the photos for free, including commercial purposes, without asking permission from or providing attribution to the photographer”. Hvis du har noen bilder du har lyst til, og er villig til, å dele med andre så kontakt meg på Kontakt siden på www.vippepunkt.no.

Dag 27: Vår i Budalen

Første gang de hekket i Høgstenvannet var i 2010, siden har de kommet hvert år og fått kull på 3 til 5 unger. Tror Gunnar ser på Høgstenvannet som sitt revir, mens gÅsa ligger og dupper, lager god lyder, spiser og koser seg, er Gunnar på tå hev 24/7.

De har blitt veldig tamme med årene og spiser nesten fra hånden min, begge har stor lidenskap for First Price- kneipp. 

Dag 24: Årets første fisk

Da blir det stekt ørret til middag. Fin, rød ørret på ca 400 gram (ok, 300 da). 

Dag 23: Hørt for mye på radioen i dag, dårlig humør, nå må jeg være forsiktig med hva jeg skriver.

“Regjeringsfellen”: det norske folk både vil og forventer at norske politikere vise lederskap og handlekraft, allikevel utsetter/nøler politikerne med å handle i frykt for at velgerne ikke vil støtte en forandring og at konsekvensen blir at de ikke blir gjenvalgt. Det er derfor vi som borgere, klart og tydelig, må gi politikerne dette mandatet, hvis ikke er vi medskyldig i utfallet.

Når politikere, media og “big business” setter agendaen og definerer fremtiden som en forlengelse av nåtiden har vi en stor utfordring. Vi nordmenn har kunnskapen, forstår problemene, men oppfører oss som tilskuere til vår egen fremtid.

Dag 20: Besøk igjen

Datter med ektefelle og barnebarn. Jeg fikk hjelp med vedhogging. 

Dag 19: Besøk

Hyggelig og overraskende besøk av tidligere cChallenge deltaker, Sigrun Brustad Nilsen med ektefelle og mamma. Imponerende tur på ca. 10 km, i luftlinje, i til tider meget ulendt terreng. Det blir fort 20 km i terrenget. Suppe på termos var en velkommen gave.

Dag 17: Nature belongs to hunters for dreams

Det har aldri blitt noe bok, men det var intensjonen da jeg begynte å reise rundt i Sørlige Afrika i 1985. Naturopplevelsene i “The Zambezi Vally”, Okavango Delta, Central Kalahari, Chobe, Orange River, Victoria Falls osv. var store og forandret mitt liv for alltid. Har aldri likt å bo på hotell, men foretrekker å sitte utenfor teltet mitt, foran et bål å lukte røken fra Mopani-ved. Høre, se og føle den intense Afrikanske natten.

Jeg arbeidet i samme periode som daglig leder for et rådgivende ingeniørkontor i Harare, Zimbabwe og opplevde Verdensbankens “Structural Adjustment Program” og NORAD’s “mottaker ansvar” og “trickle down” tilnærming fra innsiden. Omtrent på samme tid begynte klima å forandre seg i Sub Sahara Afrika. En trengte ikke kalender, en visste at det var jul, hvordan? Jo, regntiden startet. Det “bøtta ned” dag etter dag, men vi visste at det ville avta i mars/april, det hadde det alltid gjort. I løpet av 90 tallet forandret dette seg, vi viste ikke lenger når eller om det skulle regne noe som var katastrofalt for “rural peasant farmers”.

Flere land i Asia/Midtøsten begynte også å erfare konsekvensene av forandringer i den hydrologiske syklusen og vannmangel medførte at de ikke lenger kunne produsere den maten de trengte for å fø egen befolkning. Løsningen ble å kjøpe/leie store landområder i Afrika. Landområdene de leide (av tvilsomme Afrikanske regjeringer) var konfiskerte “communal lands”. Landområdene ble satt under intens irrigasjon som ble pumpet opp fra fossile grunnvannkilder. Dette har medført at grunnvannsnivå synker med opptil 1 meter i året.

Med erfaring fra andre geografiske, kulturelle, institusjonelle og politiske settinger mener jeg at jeg til en viss grad er i stand til å forstå og oversette betingelser og sammenheng mellom norsk politikk, bistand, kultur og det globale sør. Jeg vil bruk den siste uka i cChange til å reflektere over “Norge og nordmenn i verden”.

– Nasjonalstaten, kultur og tilhørighet
– Politikk, økonomi og media
– Klimaforandringfornektelse
– Miljøutfordringer
– Forandring
– Eksistensialisme
– Altrusime og medlidenhet vs. Egoisme og apati.

Kanskje det blir bok likevel, men da vil jeg forsøke å inkludere noe tanker om det å bevare livsgrunnlaget og en rettferdig fordeling av jordens ressurser.

 “The illiterate of the 21st century will NOT be those who cannot read and
 write, but those who cannot learn, unlearn and relearn” Alvin Toffler.

Nature belongs to hunters for dreams

Dag 16: “Best før”

Trakk “Best før” datoen på grønnsakssuppa litt langt og har tilbrakt noen dager primært “on the John”. Kroppen begynner å tilpasse seg livet i hytta, tåler osen fra parafinbrenneren bedre og med relativt mye fysisk arbeid ser og føles hendene ut som sandpapir. Da er det kjekt å ha Spenol, den desidert beste hudkremen en kan få i Norge, luktfri og med en pris på 150 kroner literen skjønner jeg ikke at den ikke er folkets favoritt, “because you are worth it” som reklamen for en annen hudkrem påstår.

Dag 12:  Begynner å bli kritisk med mat

Bestemmer meg for å gå til bilen + 1 kilometer for å se om noen hadde kjørt på tømmerveien. Det ble en veldig slitsom tur på tilsammen 8 – 9 km i snø over støvleskaftet på gummistøvlene.  Enda verre var det at veien fra der hvor jeg hadde parkert og ned til den mer trafikkerte tømmerveien ikke var brøyta eller oppkjørt (det viste jeg egentlig, aldri folk der), heldigvis hadde en traktor kjørt på «hovedtømmerveien» 800 meter fra der hvor jeg hadde parkert. 5 timer etter jeg hadde startet på utflukten var jeg tilbake i hytta og hadde bestemt meg for å gjøre et forsøk på å kjøre i morgen, var passe lei havregrøt så jeg måtte få kommet meg til en butikk. 

Med all den snøen måtte jeg bare lage en snømann før det ble mørkt. Inspirert av Munch’s Skriket og med global oppvarming i tankene ble dette resultatet:

Dag 11:  Snøfast

20 – 30 cm med snø på flatmark og fonner på opptil en halv meter, innedag.

Starter med å lage meg en T-lys ovn på soverommet, har gjort det før, den virker. 3 x 8timers T-lys, noen steiner og du har en liten ovn som gir lunk i et lite rom i 8 timer, perfekt for soverommet.

Som skrevet tidligere er jeg fasinert av disse relativt små furuene som er såpass gamle så jeg bestemmer meg for å lage et halskjede av en tynn skive jeg har kappet av et av trærne + noen lærreimer jeg har liggende. Etter noen timers pussing og gnukking er smykket ferdig.

Dag 10: Praktiske gjøremål

Liker ikke værmeldingen for de kommende dagene, mye snø.

Mobilen er tom for strøm og jeg må få startet strømaggregatet. Helt død. Får prøve å tømme ut den gamle bensinen, sjekke pluggen, luftfilteret, bensinfilteret og rense forgasseren. Etter mye styr starter aggregatet og mobilen blir ladet.

Tømme toalettet «in the powder room», på norsk: tømme plastbøtta på utedassen. Med doen i den ene hånden, en spade og en bøtte med vann i den andre, beveger jeg meg i sikker avstand fra hytta og passer på at run-off ikke heller mot innsjøen. Graver et hull, tømmer og skyller bøtta, graver over og er veldig glad for at jobben er gjort.

Dag 9: Mer vedhogging

På grunn av det tynne jordsmonnet rundt Høgstenvannet  gror trærne veldig sakte, noe som gjør at det er mye tjære  og fuktighet i døde trær. 

Jeg er veldig fasinert av disse furutrærne. Selv om de er relativt små (6 – 8 meter) er de veldig gamle, noe en kan se på årringene. Under har jeg gjort et forsøk på å illustrer dette på et av trærne som ble 130 år, legg merke til den eksponentiale befolkningsveksten. 

FAKTA: Netto reduksjon av skog i verden er estimert til ca 73 000 km2 pr år (FAO 2006).

Dag 8: Vann

Vannet i Høgstenvannet er rent, nedbørfeltet til innsjøen ligger i et lukket fjellområde uten tilsig fra verken jordbruk , industri eller boligområder, noe som også bekreftes av bra ørretfiske og at sjøen er hekkeplass for flere fugler (Canada Gås,  Kvinand m.f.). Vannet har pga. organiske stoffer og humus en svak brunfarge som kan virke noe uappetittlig, men som ikke er skadelig for mennesker. 

Jeg var i 2009 – 2010 involvert i et prosjekt  i Zimbabwe,  over 4000 mennesker døde av kolera pga. forurenset drikkevann. For å stoppe koleraen brukte vi primært 2 tiltak, borehull/grunnvann og Biosandfilter. Biosandfilteret bidro i stor grad til at koleraen ble stoppet i løpet av relativ kort tid.

Biosandfilter er enkelt å lage og fjerne 98-99% av bakterier og forurensning i vann (ikke kjemikalier).  Prosjektet for dag 8 var å lage en prototype på et forenklet Biosandfilter til hytta. Jeg hadde kjøpt de nødvendige komponentene (standard PVC avløpsrør  110 og 16 mm) på Biltema på forhånd. Totalkostnaden for materialer ble hele kr 97.

Etter et par timer med prøv og feil sto Biosandfilteret å dryppet bortimot 100% rent drikkevann  (ca 5 liter i timen) som smakte fantastisk. 

FAKTA: Vann er en ikke en fornybar ressurs. Kun 1% av vannet på jorden kan brukes av mennesker.

FAKTA: 1 – 1,6 milliard mennesker på jorden har ikke tilgang til rent vann (http://www.un.org/waterforlifedecade/scarcity.shtml).

FAKTA: 3,4 millioner mennesker dør hvert år av vannrelaterte sykdommer (WHO). 

Dag 6: Begynner å bli vant til livsstilen

Savner egentlig veldig lite, ting begynner å gå seg til. Hvis jeg savner noe så er det leselys på kvelden, Kveldene blir lange, men jeg har en
gammel Tandberg reiseradio jeg hører på, pluss at jeg har en masse tid til å reflektere over ting som opptar meg og til å utøve en av mine favoritt-gjøremål: Bare å være til, føle at en er et bitte lite menneske i en mye, mye større integrert helhet.

“The earth never tires,
The earth is rude, silent, incomprehensible at first,
Nature is rude and incomprehensible at first,
Be not discouraged, keep on, there are divine things well enveloped.
I swear to you there are divine things more beautiful than words can tell.”
– Walter Whitman

Dag 5: Klesvask

Mer vedsanking. Litt for tidlig på året til å høste bjørkesevje, men det blir et glass om dagen. Klesvask er tungt og tidkrevende.

Fakta: Kun 25% av verdens befolkning har tilgang på en vaskemaskin – resten vasker fremdeles for hånd. 

Dag 4: Lange kvelder

Lite en kan få gjort etter at dagslyset forsvinner, prøver så godt jeg kan med stearinlys og parafinlamper, men det er litt for dårlig leselys. Liker å lese så jeg skal prøve å finne en batteridreven diodelyslampe når jeg skal til Rakkestad å bunkre mat til helgen.

Fakta: 20% av verdens befolkning mangler tilgang på elektrisitet. 

Dag 3: Vedhogging

Tar tid, ikke lett å finne tørr ved i nærheten av hytta, så det blir noen kilometer til fots med tung bør de neste dagene.

Dag 2: Mat

Har bestemt meg for å ha samme middagen hele måneden, fersk suppe. Temperaturen ute holder perfekt kjøleskaptemperatur så jeg kan koke en stor kjele som jeg kan oppbevare i en jordkjeller for hele uka. Har aldri hatt noe annet forhold til mat enn som drivstoff, rekorden min er 2 år med samme middag, kylling med salat og 2 poteter (med unntak av noen helger hvor jeg spiste på restaurant). Frokost er havregrøt med noe frukt, rosiner, nøtter og maple sirup. Til mellommåltider har jeg regnet 1 First Price kneip i uka med enten honning, egg eller Stabburets Makrell i tomat. Drikke er vann, tørrmelk, kaffe, Chaga og bjørkesevje. Til hjemme-alene-fest på helgen unner jeg meg en Karsk.

Fakta: 43% av verdens befolkning lever på mindre enn 2 dollar dagen. 

Dag 1: Fredrikstad – Rakkestad – Budalen – Trolløya

Parkeringsplassen er ca 2 km fra hytta (Trolløya),  så derfra er det bare å sele opp med en relativt tung ryggsekk, bensinkanne til strømaggregatet og motorsaga i venstre hånd, og 20 liter parafin til lamper og en brenner i høyre hånd. Jeg vet jeg bør ha minst 8 timer til å varme opp hytta før jeg kan ta kvelden. Gamle tømmerkoier blir veldig kalde og fuktige når de står ubrukt over lenger tid.

Jeg ankommer hytta klokken 13, og ser til min skuffelse at Høgstenvannet fortsatt er frosset – det betyr at jeg ikke kan fiske, da isen er såpass tynn at jeg ikke våger meg utpå. Etter 4 timer med fyring, vasking, lufting og musejakt er hytta innflyttingsklar. På grunn av mangel på tørr ved har jeg bestemt meg for å bruke kun kjøkkenet (5m2) og soverommet (4m2) inntil jeg har hogd nok tørrgraner til å varme opp oppholdsrommet.

I en ubeskrivelig stillhet sovnet jeg klokken 23, og våknet neste morgen klokken 9.

Dag 0: Gjenbesøk til det gode liv

Jeg trodde ikke overgangen fra å bo og arbeide 25 år i Afrika og Asia skulle bli såpass utfordrende. Nå hører det også med til historien at jeg sjelden reiste tilbake til Norge og at jeg hadde veldig lite kontakt med nordmenn. Jeg levde et enket liv enten i «Staff House», i bushen og også en periode under skrivebordet på kontoret. Mange av mine venner var lokale og jeg ble også tatt opp som medlem av 2 «extended families», noe som gjorde at jeg ble behandlet som et likeverdig familiemedlem og en del av den lokale kulturen (Shona og Ndebele, Zimbabwe).  Jeg reiste fra Norge med 20 kilo håndbagasje og returnerte 25 år senere med 25 kg. Sterkt preget av Ubuntu (I am because we are) og etter å ha levd et enkelt, rikt, meningsfylt liv returnerte jeg til Norge. SJOKK. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg ikke skulle bruke energi på å dømme hvordan nordmenn levde sine liv, de hadde jo ikke min historie. Jeg var selvsagt klar over at jeg hadde levd et privilegert liv sett i en Afrika kontekst, men hva var privilegiene?  Mat, rent vann, tak over hode, primærhelsetjenester, noen klær og akseptable sanitære fasiliteter. Hva ga meg livskvalitet? Natur, mennesker, og en enkel livsstil som ga meg tid til å være en del av naturen, sammen med andre mennesker og også rom for «solitude» (i norsk – engelsk ordbok blir det oversatt med ordet «ensomhet», men det er helt feil).  Jeg vil benytte cCHANGE Challenge prosjektet til et gjenbesøk til det gode liv.